De åtte bildene i den svenske fotografen Mårten Langes utstilling The Mechanism på Melk i Oslo er et utvalg fra hans fotobok med samme navn, utgitt på London-forlaget Mack. Som vanlig for Lange er bildene i sort-hvitt, denne gangen artikulert som en formal dystopi der mennesker, skjermer, betong, glass og stål fremstår som sammenkoblet i en monoton og mekanisk verden. I møte med kjelleren på Melk oppstår en kjølig stemning som tilfører prosjektet en kroppslig dimensjon.
Flere av fotografiene viser høyhus, og viser hva det gjør med mennesker. I fotografiet Smoking Woman (2017), strekker en kvinne seg ut av et vindu med en sigarett i hånden. Blikket hennes vender ut av fotografiet, langs veggen av bygningen, ned mot et bakkeplan som synes å befinne seg langt unna. Vinduet er omgitt av en massiv hvit vegg som får kvinnen til å fremstå som isolert og fremmedgjort. Fotografiet Office 2 (2017) vekker tilsvarende assosiasjoner til ensomhet. En etasje i en ellers dunkel fremstilling av et mørkt kontorbygg lyser opp, som om det foregikk nattarbeid. Den postmoderne byen ser ut til å aldri hvile, det er alltid noen som holder maskineriet i gang. Resting Man (2017), der en bygningsarbeider står med hodet hvilende på en spade mellom en vegg av betong og et berg av stein og grus, fungerer som en kontrasterende understrekning og estetisering av denne ideen.
I Woman with Phone (2017) ser vi en ny kvinne i en skyskraper. Høyden gir en etterlengtet følelse av oversikt og kontroll, noe som understrekes ved kvinnens bruk av et mobilkamera. Distansen er ytterligere forsterket av skjermen på kameraet, som lar henne betrakte bildet på avstand i det hun fotograferer. Samtidig blir hun selv overvåket av Langes kamera. LED monolith (2017) viser et nærbilde av en LED-monitor, en skjerm som her ikke viser til noe annet enn sin egen eksistens. Som vinduene og kameraskjermen er monitoren en sosial flate som minner oss om at vi alle er forbundet i et analogt og digitalt fellesskap. Hvem eller hva som overvåker og blir overvåket er imidlertid uklart. Utstillingen på Melk gir et portrett av en slik retningsløs verden.
