De tre kunstfaglige representantene trakk seg forrige uke fra utvalget som skal jobbe med monumentet over Christian Frederik i protest mot Stortingets strenge føringer på oppdraget.
I et intervju med Dagsavisen kritiserte styreleder i Norsk Billedhoggerforening, Gisle Harr, innsnevringen av det planlagte monumentet på Eidsvolls plass til bare å gjelde en statue i tradisjonell, figurativ forstand. Han ville ha noe mer interessant enn «bronsestatuer av gamle menn». I en pressemelding fra Kunst i offentlige rom (KORO) i går kan man imidlertid lese at de kunstfaglige medlemmene av utvalget skal oppnevnes i samarbeid med nettopp Billedhoggerforeningen.
På spørsmål om ikke dette er prinsipielt uheldig forklarer Harr at det var hans personlige mening om saken som kom frem i intervjuet og at han som styreleder for Billedhoggerforeningen må ta hensyn til et bredt felt av kunstneriske praksiser. Billedhoggerforeningen har lang tradisjon for å bistå med fagkompetanse angående monumenter av den typen Stortinget har gjort det klart at de ønsker seg, sier Harr til Kunstkritikk.
Smertegrense
Harr fremholder at styret er opptatt av at portrettbegrepet her skal tolkes i en utvidet forstand og at det finnes en smertegrense for innsnevring av utlysningsteksten. Harr er opptatt av at Norsk billedhoggerforening ivaretar den faglige kompetansen på feltet og stiller seg generelt skeptisk til invasjonen av populistiske og ikke-fagjuryerte bronsestatuer i det offentlige rom.
Årsaken til konflikten er i følge Harr at Stortinget ikke var tydelige nok på hva de var ute etter da de henvendte seg til Kulturdepartementet, som ga oppdraget videre til KORO. Det kunstfaglige utvalget fikk derfor inntrykk av at det dreide seg om et langt mer åpent mandat.
Kari Brandtzæg, en av de tre kunstkonsulentene som trakk seg, vil ikke kommentere KOROs rolle. Hun har imidlertid forståelse for at Billedhoggerforeningen velger å ivareta medlemmenes interesser fremfor å agere prinsipielt mot de konservative og politiske føringene prosjektet er pålagt.
Første gang
I følge Mette Kvandal, fagansvarlig for statlige bygg i KORO, er dette første gang KORO håndterer et oppdrag med denne typen eksplisitte føringer, men hun kan ikke se at det bryter med KOROs vedtekter. Hun forsikrer imidlertid at håndteringen av denne saken ikke vil skape presedens.
På spørsmål om hvordan KORO prinsipielt stiller seg til denne saken svarer Kvandal at dette er et unikt prosjekt som ligger utenfor KOROs kjerneområde.
– Vårt kjernevirke er å overlate en åpenhet til kunstutvalget og at kunstnerne selv har et stort tolkningsrom, men denne gangen kom oppdraget fra Kulturdepartementet med tydelige føringer. Som et statlig forvaltningsorgan må vi forholde oss til vårt departements instrukser. Vi har hatt en løpende dialog med Kulturdepartementet i denne saken.
Kvandal trekker frem arbeidet med minnestedet for 22. juli som et eksempel på den typen åpenhet som KORO vanligvis praktiserer. I september vil det også arrangeres et seminar om monumentet som historisk tradisjon og samtidskunstens strategier, i regi av KORO.
– Her vil det åpnes for mer faglige dypdykk i monumentsforståelse, avslutter hun.
Denne artikkelen ble sist rettet den 4. mars 2013.
