Europeiske dagbøker

Da Stavanger kommune spurte Geir Egil Bergjord om han kunne dokumentere inntrykk fra Berlin over drøye to måneder kviet han seg.

Geir Egil Bergjord: Berlin 15.02. – 30.04.2003, Samlaget 2004; Roma 1/4 – 31/5 2005, Gilka 2006; Cromarty 10.9 -10-11 2007, Gilka, 2008.

Da Stavanger kommune spurte Geir Egil Bergjord om han kunne dokumentere inntrykk fra Berlin over drøye to måneder kviet han seg. «Kvifor kan ikke fotografar halde seg heime?». Indeed. Spørsmålet henger i luften hele veien gjennom hans reise og dagboktrilogi fra byer i Europa; Berlin, Roma og det skotske tettstedet Cromarty.


«Dei beste fotografia mine har eg tatt heime i mi eiga leilighet». Bergjord tar dette intime blikket ut i verden i en balansegang mellom det banale og poetisk underfundige, det fremmede og intime. Best blir det når dette vippepunktet spisses helt; åstedet mellom ren deadpan og «verdens underliggende magi», hvor virkeligheten møter oss i en frisk, enda ikke definert utgave.
Å la kameraet «gjøre verden ny igjen», som en slags undringsformidler av det helt nære er vesentlig for en generasjon fotografer født på sekstitallet. Noen ganger er Bergjord nesten litt vel tydelig inspirert av Wolfang Tilmanns, i oppmarsjeringen av det tilsynelatende banale, som den saftige, halvspiste pizzaen som usjenert bretter ut sin obskøne næring av seig ost og rennende tomat.

Fiat med rattlås og sand fra Sahara, fra Roma-boka.

Men Bergjord smeller ikke, som Tillmans gjorde det, pikken opp på bordet ved siden av bestikket. Han styrer også unna klisjeen, men tviholder på det vakre – en slags tvangsmessig skjønnhet utfolder seg gjennom tingene, tingenes egen forførelse, uten subjektiv intervensjon.

Bergjords bilder kan virke tilfeldige. Det vesentlige i bildet gjøres unselig, ja så lite at scenen kan oppfattes som kjedelig og banal for en utrenet betrakter – det får så være, det blir opp til oss å finkjemme tåblåene for små og store puncti. Slik kan panoramabildet av Roma som både mangler Peterskirkens kuppel og profilen av Collosseum gi blikket ny næring. Fordi vi ønsker å se det spektakulære tvinges vi til å sanse et anonymt landskap på nytt. En kakikledd turists gråhårete hode stemmes mot Peterskirkens grå kupler, humoristisk selvfølgelig, men likevel ikke for opplagt.

Trespassing galleries Lafayette, fra Berlin-boka.

Jeg nevnte Tilmanns, men Bergjord fremstår kanskje enda mer som en ambulerende flaneurskikkelse med tradisjoner tilbake til Alfred Stieglitz. I sin tid en privilegert figur stående over den arbeidende kroppen, nå utvasket i en generell konsumerende flaneurisme, som en reisende i rulletrapper med luftig hode og mobilkamera i hånden. Her har den klassiske flaneuren strengt tatt ingen plass; rommet lukker seg om seg selv i en slags psykedelisk psykose, uten skygge og uten dybde – den Andre forsvinner i kjøpesenterets identiske overflater.

I enkelte bilder fra Berlin er Bergjord inne på dette. Men det mest interessante ved disse 3 bøkene med fotografier tatt over 4-5 år er hans forflyttning fra det fargesprakende spekteret av syntetiske farger i Berlinboken til det spektrale, til det spøkelsesaktige, til skyggen og det negative i naturens mørke. Her foretas en litt desperat etablering av negativitet og identitet, som i den siste serien fra den skotske byen Cromarty der Bergjord har manipulert seg selv inn som en kjempemessig Alien, et monster inspirert av 50-tallets science fiction og grøsserdesigner Ray Harryhausens figurer. Tydelig på linje med en viss Zeitgeist er det om natten det virkelig foregår, han tar bilder i dølgsmål, på lokale piratkirkegårder og i anledning rituelle sammenkomster og feiringer.

Bonfire date, fra Cromartyboka.

Mystiske gester utfolder seg rundt et bål midt i Skottlands svarte natt, og i den lokale bowlingklubbens nattlige møte i klubbhuset – i utgangspunktet trivielt nok – tildeles møtedeltagerne roller som deltagere i en heksesabbat der ordløse, djevelske planer avtales. Bergjord er menneskesky, men sett igjennom dette fremmede synet kan fortellingen om dem fortone seg sterkere, mer annerledes for oss. Bergjord møter verden med blikket til en Alien, og med denne disiplinerte holdningen fremstår dette prosjektet som svært godt gjennomført.

Ingressbilde: 30. april, Avreise, fra Berlinboka. Flere bilder fra de tre bøkene, samt andre fotoprosjekter finnes på bergjord.com

Leserinnlegg