Psykoanalytisk etegilde
I sitt nye verk på No Place i Oslo viderefører Elna Hagemann sin interesse for opera og fråtsing. Samtidig utvider hun rommet for sitt arbeid, både i bokstavelig og kunstnerisk betydning.
I sitt nye verk på No Place i Oslo viderefører Elna Hagemann sin interesse for opera og fråtsing. Samtidig utvider hun rommet for sitt arbeid, både i bokstavelig og kunstnerisk betydning.
Vårutstillingen på Fotogalleriet vil vise «samtidige tendenser i kamerabasert kunst», men forankringen i en utvidet fotografisk situasjon er for utydelig formulert. Det antydes snarere en vedvarende tro på det estetiske og dokumentariske fotografiske objektet.
Steinar Haga Kristensens miming av konstruktivismen, høymodernismen, popkunsten og konseptkunsten kommenterer samtidens frenetiske gjenbruk av 1900-tallskunsten på en intelligent og humoristisk måte.
På Museet for samtidskunst får Nicholas Hlobo deg til å bli oppmerksom på kroppen din, på sansene, huden, magen, pusten. Så vrir han deg i fillebiter, setter den sammen på nytt, skeivt og med synlige sømmer.
Endre Aalrusts utstilling på Galleri Erik Steen er til tider banal. Likevel klarer kunstneren å formulere et vesentlig bidrag til den romlige essayismen som er blitt galleriets varemerke.
I Kjersti Vetterstads mørklagte videoinstallasjon på Galleri Entrée i Bergen utviskes grensen mellom betrakteren og rommet. Effekten av verket sitter i kroppen i lang tid.
Gardar Eide Einarssons motstandsromantikk har ingen klar retning, og det er kanskje en av styrkene ved hans utstilling på Honor Fraser Gallery i Los Angeles.
Det er oplagt problematisk at anvende performance som værktøj til at skabe liv i en hensygnende kunstinstitution. Ikke desto mindre lykkedes operationen på Charlottenborg i lørdags.
Sammenstillingen av Hannah Ryggen og en rekke samtidskunstnere på Kunsthall Oslo reduserer politikk til overflate og formelle gester.
Mattias Härenstams utstilling på Akershus Kunstsenter snur og vender effektivt på forholdet mellom oppe og nede, over og under, innenfor og utenfor.
Forflyttelsen af varer, mennesker og ideer som grundlæggende kunstnerisk greb er efterhånden blevet en kliché i samtidskunsten. Walead Beshtys værker på Malmö Konsthall er ingen undtagelse.
Det er kortere vei enn man skulle tro fra Cerith Wyn Evans i Bergen Kunsthall til Ridley Scotts klassiske deep space-film Alien fra 1979.
Tre aktuelle udstillinger i København fortæller noget foruroligende om blikket, begæret og døden. I denne krigsliderlige tid er der grund til at lytte.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.