Adrian Bugges digitale protestutstilling mot rivingen av Y-blokka omformer destruksjon til kreativ energi og urett til opprør.
I Annie Ernaux’ roman Årene løsrives fotografiet fra den visuelle sfæren og blir idé.
I Ivan Galuzins mytologispekkede utstilling på Norsk Billedhoggerforening står den delte sanseopplevelsens sosiale betydning i sentrum.
I Maria Pasenaus første fotobok er ikke medieringen et objekt mellom oss og den sosiale virkeligheten, men denne virkelighetens premiss.
Henie Onstad Kunstsenters treffsikre fototriennale gjenoppliver institusjonens historiske identitet som agendasetter i kunstfeltet.
Le Book Club på Fotogalleriet i Oslo tar fotobokens hendelseskarakter på alvor, og gir en rekke ulike bud på genrens potensiale som utstillingsrom.
Daisuke Kosugis sterke sykdomsportrett på Fotogalleriet i Oslo åpner for en betimelig refleksjon over det moderne menneskets behov for å kontrollere den egne kroppen.
Lisa Tans omsorgsfulle interiører og bilder på Galleri Riis i Oslo åpner for et levende nå hinsides klokkens ubarmhjertige logikk.
Humanismen som preger presentasjonen av norsk dokumentarfotografi på Henie Onstad Kunstsenter er forutsetningen for den grenseløse politikken en verden i krise behøver.
Morten Andenæs’ fotografier gjemmer både på bilder du har sett før og sannheter du hadde glemt om deg selv.
Oslobiennalen lar den flyktige relasjonelle kunsten sette estetisk dagsorden og risikerer med det å forsvinne sporløst.
Vårutstillingen på Fotogalleriet vil vise «samtidige tendenser i kamerabasert kunst», men forankringen i en utvidet fotografisk situasjon er for utydelig formulert. Det antydes snarere en vedvarende tro på det estetiske og dokumentariske fotografiske objektet.
– Hvis kulturen ikke er aktiv, stivner den og bliver en museumsgenstand. Og hvis ikke jeg skulle have lov at bruge den, hvem skulle så? Jessie Kleemann performer kulturelle forskydninger med spæk, blod og perler.
I sin utstilling på Fotogalleriet romliggjør Dora García arkivet og bidrar til følelsen av historisk mobilitet og mental berøring.
Den elfte Göteborgsbiennalen berättar en slagkraftig historia om sjöfart, kolonialism och rasism, men lider av en viss konstnärlig och intellektuell förutsägbarhet.
Med et showroom for en endnu lukket webshop udstiller Hannah Heilmann forbrugerismens slørede tærskel mellem fri vilje og tvang.
Kunstkritikk støttes av
