Værhard vår
Jerntronen står ledig, knapt noen norske kunstnere har soloer på de store museene og alle tenker bærekraft.
Jerntronen står ledig, knapt noen norske kunstnere har soloer på de store museene og alle tenker bærekraft.
Årets første ferniseringsaften i København gav appetit på mere. Sæsonen dikterer britisk 90’er-kunst, fransk 80’er-skulptur og georgisk folkemaleri. Og så er Arken i gang med en rebranding.
Det er enkelt å fordømme aktivister som går til aksjon mot kunsten. Men tar museumslederne egentlig klimakrisen på alvor?
Bak Skeivt kulturårs snakk om kjærlighet og identitet lurer en overvintret frykt for seksualitetens politiske uregjerlighet.
Etter årskonferansen Språk er makt å dømme, vil Kulturrådet gi rom for absolutt alle. Men med hvilke midler?
I den virtuella världen offras Hilma af Klint på de teknologiska utsvävningarnas altare.
Årets utgave av Oslo arkitekturtriennale virker ukritisk til begrepsbruk og maktstrukturer i behandlingen av sosiale virkeligheter.
Benjamin Brattons bok om pandemien og klimakrisen er et viktig korrektiv til en utbredt statsfobi.
Slik vil den befri hjernen vår fra teknologiselskapenes grep.
Documenta kan ses som en skola för ett antifascistiskt liv. Men på vilka sätt kan en utställning vara en skola?
Valgflæsk, øregas, udjokkede klipklappere og en flot drop-out-kunstner. Det danske kunstefterår har det vildt.
Det er lov å le i møte med den norske kunsthøsten. Men du skal samtidig være obs på fremtiden og hvordan ny teknologi påvirker deg.
Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.
Hvem tager ansvaret på sig, når verden synes at løbe amok? Kåre Frang tegner et præcist portræt af tidens flossede nervesystemer.
2026 framstår Isa Genzkens assemblage som uppriktigt vackra ikoner. Skönheten blir något att hålla fast vid när världen inte längre kan greppas.