Ung, lavtlønnet afroamerikansk kvinne fra bynære strøk søkes til forandring av politisk regime i verdensstat
Det kommende presidentvalget gjør ennå bare beslag på 5 helsider, samt forsiden, i dagens utgave av The New York Times.
Kommentar
Fortell ham helst ikke
Det synes å herske en vilje til å forstå USA, men også forklare USA for amerikanere.
Vem är rädd för brunt, grått och…eh, brunt?
Carnegie art award, Momentum 2004, Avgangsutstillingen SKA 2004, abstrakt ekspresjonisme, heftig maleri, Bjarne Melgaard, Håkon Bleken, Charles Manson og mye mer.
Why Pictures Now
Marcel Duchamps ønsketenkning om at fotografiet skulle ta over maleriets dominans ser ut til å ha slått til for godt.
Habilitet og inhabilitet
Dag Solhjells kommentar til Tommy Olssons rapport fra Carnegie Art Award har satt i gang en livlig diskusjon om habilitet på kunstkritikk.no.
Bulldozerdiplomatin är här! – Ariel Sharon som konstkritiker
Den israelske ambassadøren i Sverige, Zvi Mazel, er ikke som diplomater flest.
Nasjonalmuseet for kunst baktungt nasjonalsymbol eller storstilt satsning?
Fredag 16. januar inviterte UKS til debattmøte om Nasjonalmuseet for Kunst.
Dialog som det nye kunstparadigmet
Faber mener at fenomenet ”digitale medier” har plassert kunst og teorier om kunst i et ubestemmelsested.
Uklart om nykonseptualisme
Jonas Ekebergs kulturkommentar i Morgenbladet i slutten av november der han skisserer en norsk nykonseptualisme med Einarsson, Faldbakken og Engh i spissen møter motstand. I denne kommentaren kritiserer billedkunstner Elin T. Sørensen Ekebergs bruk av konseptkunstbegrepet og stiller spørsmålstegn til en institusjonskritikk som går hånd i hanske med kunstinstitusjonenes behov.
Kritisk eller i krise?
En undersøkelse blant amerikanske kunstkritikere viser at kritikere flest mener at leserne mangler en grunnleggende forståelse for kunst.
Nettverket som kunstrom
Noe av det mest utfordrende med nettkunsten er at den ikke bare sprenger sjangre, men også utfordrer skillene mellom forskjellige kunstformer og skillet mellom kunst, spøk og spill.
Er kunsten politisk?
Det autoritative og potente kunstnersubjektet fra 70-tallets politiske kunst er forsvunnet. Dagens politiske kunstnere står ikke lenger utenfor verkene som frigjøringens tapre soldater, men må medreflektere seg selv inn i maktfeltet.
