Kunsthallbølgen brer om seg. 10. november gjenåpnet Stavanger Kunstforening som Kunsthall Stavanger, i juni flyttet Porsgrunn Kunstforening inn i nye lokaler under navnet Kunsthall Grenland, Kristiansand Kunsthall åpnet allerede høsten 2012, og kunstforeningene både i Tromsø og Oslo driver kunsthallvirksomhet uten foreløpig navneskifte.
Rebranding’en av kunstforeningene reflekterer at billedkunstfeltet har endret seg med nye kunstneriske praksiser, produksjonsmåter og formidlingsformer, men også et nytt internasjonalt perspektiv. Utlodning av bilder til medlemmer av kunstforeningen er ikke lenger rådende kunstformidling, selv om medlemsmassen fortsatt utgjør rammen for de fleste av kunsthallene. Den første gjennomgåelsen av det visuelle kunstfeltet i form av en egen Stortingsmelding (2012) tok da også til orde for en sterkere støtte til «flere kunstforeninger, kunsthaller og kunstnersentra på et kvalitativt grunnlag» for å styrke formidlingen av visuell kunst regionalt. Anbefalingen kom kunstforeningene i Tromsø og i Oslo til gode da de nylig, sammen med Kunstnerforbundet, havnet på statsbudsjettet fra 2014 med 400.000 kroner hver. Blant kunstforeningene i Norge har kun Bergen Kunsthall tidligere kunnet arbeide med den kontinuiteten statsstøtte representerer. For Oslo Kunstforening betyr den statlige bevilgningen at intendant og daglig leder Marianne Hultman kan beholde full stilling og at ikke hele utstillingsprogrammet må finansieres på prosjektbasis. Men det er langt igjen til det Hultman mener må til for på en forsvarlig måte å drive et ikke-kommersielt visningssted som aktivt produserer utstillinger.
– En institusjon som Oslo Kunstforening bør ha et årlig budsjett på mellom 2,5 og 3 millioner kroner for at vi skal kunne arbeide langsiktig og forsvarlig. Vi har et stort ansvar overfor kunstnere og publikum som vi tar på ramme alvor, og det bør kommunen og staten også gjøre slik at vi kan ha en forsvarlig bemanning, et minimumsbudsjett til produksjon av utstillinger for de kunstnerne vi inviterer, og midler til formidling og markedsføring, sier Hultman.
NEDBYGGING
Christianssands kunstforening ble oppgradert til Kristiansand Kunsthall gjennom midler fra Cultiva, Norsk kulturråd og Sparebanken Pluss, men er den institusjonen i nettverket av kunstforeninger i fem større byer som mottar minst kommunal støtte. Gjennom de siste 20 årene har bevilgningen fra Kristiansand kommune bare økt fra 465 000 til 560 000 kroner. Dette til tross for at kunstforeningen skriftlig ble lovet kommunale midler til at institusjonen skulle kunne «videreutvikles» og settes i stand til «stadig bedre» å «kunne utføre de oppgaver som kunstforeningen har stått for» da de overdro sin verdifulle kunstsamling til Sørlandets Kunstmuseum i 1995.
– Istedenfor en videreutvikling har det i praksis vært en nedbygging og en stor nedprioritering. Da jeg startet i 2010 hadde vi 2,5 årsverk, i dag er vi totalt tre personer som deler en stillingshjemmel. Vi baserer oss i dag på en stor frivillig egeninnsats, og slik kan man ikke drive i lengden. Det er snakk om en usikker fremtid, men vi er fortsatt optimister fordi vi mener at vi har et så viktig prosjekt med et enormt potensial, sier kunstnerisk og daglig leder Cecilie Nissen.
Før jul ropte styret varsko om «flaut tillitsbrudd» og en «prekær» situasjon for en «sulteforet» institusjon i en kronikk i Fædrelandsvennen. Som en konsekvens av dette, vedtok bystyret nylig mot en stemme at tilskuddet for 2014 skal behandles på nytt i forhold til avtalen fra 1994. Ordføreren oppfordret kunsthallen til å engasjere advokat som har gjort en vurdering av avtalen, og saken vil bli fremmet for politisk behandling i løpet av våren.
– Vi opplever dette som en meget positiv utvikling. Vi trenger et økonomisk fundament som gjør det mulig å forvalte de ressursene vi har på en forsvarlig måte, og er helt avhengige av lokal støtte for å kunne komme i betraktning for statsstøtte. Det er avgjørende å tenke kunstforeningene som en del av en større statlig kulturpolitikk i Norge, mener styreformann Per Kvist som forholder seg til en flertallskoalisjon mellom Høyre, FrP og Kristelig Folkeparti i Sørlandsbyen.
– Jeg skulle gjerne bidratt til bedre betingelser for kunsthallen. Men vi sliter med stor kommunal gjeld, og utfordringen er også at kultur blir satt opp mot andre grupper, og fort defineres som smalt og finkulturelt. Mange savner den gamle og mer folkelige modellen, selv om kunsthallen i dag er mer spennende for de kunstinteresserte. Her er nok mitt syn i mindretall, sier Randi Haukom (H), leder i kulturstyret i Kristiansand kommune.
LANGSIKTIGHET
I Telemark er det politiske klimaet bedre for Kunsthall Grenland som mottar kr. 900 000 i støtte fra Porsgrunn kommune og kr. 200 000 fra fylkeskommunen.
– Men for å kunne drive tilstrekkelig profesjonelt må det komme på plass en økonomisk modell som bidrar til større grad av langsiktighet i planlegging av program og utvikling av drift, sier daglig leder Andreas Rishovd, som definerer kunsthallens ambisjon slik:
– Kunsthall Grenland skal være en spydspiss i vår region innenfor kunstformidling. Vi skal ha kapasitet til å tenke ikke-kommersielt samt til å hente inn kunstnere også fra land utenfor Norge. Kunsthallen har en viktig funksjon i å øke kompetansen til fagpersoner innen kunstfeltet i Grenlandsregionen, gjennom å involvere ressurspersonene i ulike oppdrag for kunsthallen.
SPONSORMIDLER
I Stavanger leder Hanne Mugaas Kunsthall Stavanger inn i en internasjonal æra i trafikk mellom hjembyen og sitt kontor i Soho, New York. Dugnadsånden har hun også bragt med seg fra sin prosjekterfaring som kurator bl.a. for museer som MoMA og Solomon R. Guggenheim. Et stort team av frivillige inklusive lederen selv var i sving med malerkosten før åpningen i november, og sponsorer stilte med midler til nye møbler, oppussing og belysning av bygget.
– Vi er kraftig underbemannet, slik at innsats fra sponsorer og frivillige er alfa og omega for oss, sier Mugaas, som arbeider med å utvikle et omfattende sponsorprogram også for det kunstfaglige innholdet. I Stavanger er utsiktene til det bedre enn i de fleste andre norske byer, og i tråd med den nye kulturministerens oppfordring til kulturlivet om å skaffe mer privat kapital.
– Det offentlige bør ikke ha ansvar for å finansiere kulturlivet alene. Jeg tror tilgang til flere finansieringskilder vil gjøre kulturlivet friere. Privat kapital vil gi mer maktspredning og større fleksibilitet ved at man kan forholde seg til flere bidragsytere. Og ikke minst vil mer privat finansiering utnytte et potensial som hittil ikke har vært mye utforsket i Norge. Framtiden vil vise hvordan denne vektleggingen vil slå ut på kunstinstitusjonene, men jeg ser at det nok ikke vil være like enkelt for mindre institusjoner som for de store, sier statssekretær Knut Olav Åmas.
Kunsthall Grenland skaffer til veie ca. kr. 100 000 i sponsorstøtte årlig, men Andreas Rishovd mener at sponsormidler uansett ikke er løsningen i Porsgrunn hvor et tradisjonelt sponsormarked i stor grad tilfaller sport og det som er ansett som bredere enn samtidskunsten.
– Å jobbe profesjonelt med sponsing innebærer også minimum en 50 prosentstilling, og det har vi ikke mulighet til. Utfordringen for oss ligger først og fremst i å kunne arbeide langsiktig ved å ha forutsigbare økonomiske rammer.
Det gjelder også i den driftige oljebyen Stavanger.
– Statlig støtte gir stabilitet og forutsigbarhet som er vanskelig å få på andre måter, så det er absolutt et mål for oss. Vi trenger et større budsjett som kan gi mulighet og rom til å vise samtidskunst på et helt annet nivå enn tidligere, sier Hanne Mugaas som i dag mottar årlige kr. 860 000 fra kommunen, og har fått treårig støtte til arenautvikling fra Norsk kulturråd.
– Det blir umulig å basere seg på denne støtten alene, når vi nå har lagt om til profesjonalisert drift med et internasjonalt program.
HØYREPOLITIKK
I departementet bekrefter Knut Olav Åmås at den regionale kunsthallbølgen og anbefalingen i Stortingsmeldingen er god Høyrepolitikk.
– Regjeringen ønsker sterke kulturelle kraftsentra i alle regioner, med tyngdepunkt i de store byene. Vi ser behovet for å gi støtte til flere kunsthaller, kunstforeninger og kunstnersenter på et kvalitativt grunnlag, slik det blir foreslått i meldingen. Jeg er derfor svært glad for at Norsk kulturråd, som nå har visuell kunst som et satsingsområde, har valgt å prioritere tre nye tiltak fra 2014 ved å gi statstilskudd til Kunstnerforbundet, Tromsø kunstforening og Oslo kunstforening. I tillegg er det gitt en styrking til Kunstnernes Hus og Bomuldsfabriken Kunsthall.
Men statssekretæren kan ikke si noe om hvordan dette vil falle ut for kunsthaller med underfinansierte ambisjoner fremover.
– En ytterligere styrking av det visuelle kunstfeltet generelt, og kunsthaller og kunstforeninger spesielt, må vi vurdere i framtidige budsjetter.
