– Trakassering av kunstnere er en vei til makt

Laila Bertheussen brukte alle tilgjengelige kanaler for å kaste mistanke på teaterstykket Ways of Seeing, ifølge Oslo tingrett. Regissør Pia Maria Roll er lettet over dommen som falt på fredag.

Pia Maria Roll (t.h.) og Sara Baban (t.v.) fra Ways of Seeing Collective, på vei til rettsaken mot Laila Anita Bertheussen i Oslo tingrett, 14. oktober 2020. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Laila Anita Bertheussen ble dømt til fengsel i ett år og åtte måneder i Oslo tingrett forrige fredag, for trusler og angrep på demokratiet. Retten mener Bertheussen selv stod bak hærverket, brannstiftelsen og trusselbrevene som Bertheussen og hennes samboer, daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Fremskrittspartiet), ble utsatt for etter premieren på teaterstykket Ways of Seeing, som først ble vist på Black Box teater i november 2018.

Under domsavisgelsen i tingretten sa dommer Yngvild Thue at motivet til Bertheussen var å kaste mistanke for hendelsene på teaterstykket, og hun la vekt på intensiteten i Bertheussens forsøk.

– Retten legger til grunn at Bertheussen brukte alle tilgjengelige kanaler for å skape oppmerksomhet rundt stykket gjennom innlegg og kommentarer på sin egen og falske Facebook-profiler, sa Thue. I tillegg skal Bertheussen ha gjort omfattende undersøkelser av de involverte i teatret, og hun tok kontakt med teatrets sponsorer.

Ways of seeing er laget av Pia Maria Roll, Hanan Benammar, Sara Baban og Marius von der Fehr, og regissørene har omtalt stykket som et forsøk på å «kartlegge nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». På scenen ble det vist bilder og videoopptak av husene til en rekke mer eller mindre kjente aktører i den norske offentligheten, deriblant huset til Wara-familien.

Etter premieren beskyldte Bertheussen teateret for å ha invadert hennes privatliv. Senere anmeldte hun regissørene og teatersjef ved Black Box, Anne-Cécile Sibué-Birkeland. Politiet tok ut en siktelse som senere ble trukket. I mellomtiden ble det utført flere «angrep» på Wara og Bertheussens eiendom. Huset og bilen til paret ble tagget med beskyldninger om rasisme, det begynte å brenne i en søppelkasse utenfor boligen, og justisministeren mottok trusselbrev. Den 10. mars ble parets bil forsøkt påtent.

Utover vinteren i 2019 ble det fremsatt mistanker i mediene om at Ways of seeing hadde inspirert hærverket, blant annet av Wara selv. Politiet satte inn store ressurser på etterforskningen, men kunne ikke finne noen gjerningsperson. Den 12. mars 2019 uttalte regissør Pia Maria Roll til VG at hendelsene ved boligen til Wara virket iscenesatt for å kaste mistanke på teateret. På en pressekonferanse dagen etter kritiserte statsminister Erna Solberg Rolls uttalelser.

– Jeg tenker at de som har laget stykket må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser og mennesker, som bidrar til at det er tøffere å være politiker. Da må de ha ryggrad til å stå i det, sa Solberg.

Et beleilig distraksjonsmoment

Asbjørn Grønstad, professor i visuell kultur ved Universitetet i Bergen, arbeider med en bok om Ways of seeing som knytter mottakelsen av stykket og debatten i mediene til diskusjoner om juss og estetikk, ytringsfrihet, sensur og politikk.

– Uansett hvor alvorlig det spektakulære ved handlingene til Bertheussen har vært, er det en bredere kontekst her, og det er også nærliggende å anse Bertheussen-saken som et nesten beleilig distraksjonsmoment for enkelte aktører, sier Grønstad til Kunstkritikk.

Asbjørn Grønstad, professor i visuell kultur ved Universitetet i Bergen, skriver bok om teaterstykket Ways of Seeing. Foto: Zulfikar Fahmy.

Han anser angrepene mot Ways of Seeing som har kommet fra andre hold som kanskje mer alvorlige.

– Fremskrittpartiets forsøk på å stoppe finansieringen av Black Box teater, og statsministerens uttalelser, som hadde et ganske tydelig element av trussel, bare dagen før Bertheussen ble siktet, har vært alvorlige angrep mot stykket og kunstnerne, sier han.

Ifølge Grønstad har mottakelsen av stykket, med enkelte unntak, dessuten vært preget av et sjokkerende dårlig anmelderi, spesielt i dagsavisene.

– På sett og vis har kunstnerne ikke bare vært under angrep av kritikerkorpset, men også en rekke tunge institusjoner, som regjeringen og mediene. Men det har vært lite eksplisitt kritikk av statsministeren, og at Solberg ikke har beklaget er oppsiktsvekkende i seg selv, sier Grønstad.

Tidlig i februar 2019 mottok også daværende samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde og hennes ektemann, stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, begge fra Fremskrittspartiet, trusselbrev som inneholdt urin. Samtidig deltok Smines Tybring-Gjedde i en samtalegruppe på Facebook hvor hun, sammen med Bertheussen og Rita Karlsen, grunnlegger av den innvandringskritiske stiftelsen Human Rights Service (HRS), planla en mediestrategi for å gi teaterstykket skylden for hendelsene.

Ifølge dommen skal Smines Tybring-Gjedde ha lekket bilder til NRK som Bertheussen tok av hendelsene på eiendommen. I tillegg kommenterte hun offentlig forbindelsen mellom teateret og hendelsene, og fremstilte den som reell, og satte Bertheussen i kontakt med Karlsen. Gjennom bloggen til HRS publiserte Karlsen bilder og informasjon om hendelsene før de ble bekreftet av politiet.

Den 14. mars 2019 ble Bertheussen siktet av Politiets sikkerhetstjeneste, og som en konsekvens av siktelsen mot samboeren forlot Wara posten som justisminister.

Konspirasjonsteorier, løgn og trakassering

Roll forteller Kunstkritikk at hun er veldig lettet over at politi og påtalemyndighet ikke trodde på konspirasjonene som Bertheussen laget sammen med Fremskrittspartiet og HRS, og som har vært videreformidlet av store deler av norsk medievirkelighet. Hun legger til:

– Det jeg håper er to ting. Det ene er at vi alle kan få en høyere beredskap på hvor destruktivt det er for demokratiet når man lar folk med makt bruke konspirasjonsteorier, løgn og trakassering for å gjennomføre sin egen politikk og endre ideen om samfunnet. Det andre er at vi innser hvor viktig det er å forstå hvordan kunst blir brukt. I alle disse samfunnene som nå blir mer autoritære, hvor høyreekstreme får økt innflytelse, er det maktpåliggende å vinne narrativet om kulturen. De som får definere ideen om kunst, har kommet langt i å definere ideen om samfunnet. Derfor blir trakassering av kunstnere en vei til makt. Et samfunn som mister interesse og kunnskap om kunst er derfor mye mer sårbart for det autoritære.

Hva tenker du nå om Solbergs uttalelser der hun kritiserte deg for å spekulere i om Bertheussen selv stod bak hendelsene?

– Vi vil ikke ha Solbergs unnskyldning. Vi vil ha hennes avgang.

Ifølge Solbergs statssekretær, Rune Alstadsæter, vil statsministeren ikke beklage uttalelsene fra 2019.

– Dette er en sak av stor offentlig interesse, men det er ikke naturlig at statsministeren kommenterer en dom som ikke er rettskraftig, sier Alstadsæter til NRK.

Før retten ble hevet på fredag, beskrev Bertheussen dommen som «sjokkerende» og anket den på stedet.

Leserinnlegg