Kan Lotte Konow Lunds rungende latter redde samtidskunsten ut av offentlighetens dødvinkel? Kunstnerens intervjuer med kolleger foreligger nå i bokform.
Nikhil Vettukattils flimrende utstilling på K4 i Oslo minner om at produksjonen fortsatt eier kroppene våre.
Hvilke var de mest minneverdige kunstopplevelsene i 2020? Dagens utvalg er ved kunstner, og fast bidragsyter til Kunstkritikk, Ragnhild Aamås fra Oslo.
Line Bøhmer Løkkens utstilling på Galleri BOA i Oslo handler om en kar som har et ukomplisert forhold til det å forme ting med hendene.
Et besøk i Jenna Sutelas utstilling på Kunsthall Trondheim kjennes ut som å ha forvillet seg inn på avdelingen for produktutvikling i en bedrift for avansert telekommunikasjon etter stengetid.
Stefanie Hesslers skarpe oppgjør med Vestens instrumentalisering av havet i boken Prospecting Ocean savner en strategi for fortellingen som politisk instrument.
For mange norske visningssteder presser smittetiltak formidlingen over på kommersielle, digitale plattformer. Andre bedyrer viktigheten av å holde åpent.
Utstillingen Sfinxa på Akershus kunstsenter forteller ikke historien om likestillingskampen, men om kvinnekampen som ville en annen verdensorden.
I Eline Mugaas’ utstilling på Galleri Riis i Oslo higes det etter en offentlighet formet av behovet for å bæres.
Malin Bülows tekstilkonstruksjoner på Galleri BOA er prøver på det institusjonelle rommets plastisitet.
Veven av global flyt og forvikling som A beast, a god, and a line på Kunsthall Trondheim beskriver, utelater utstillingens umiddelbare kontekst.
Victoria Pihl Linds demonstrativt passive kvinner inviterer en problematisering av kjønnsroller, men gjør lite for å sette dem i bevegelse.
Är monumentet på väg att ersättas av verk som sätter individens positiva upplevelse i centrum? Nytt minnesmärke över terrordåd i Stockholm hyllar kärleken.
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Gyldenpris Kunsthall i Bergen skylder fortsatt produksjonsstøtte til tre av kunstnerne de stilte ut i 2024.
Med aviser, balloner og undskyldninger på stribe inviterer Banu Cennetoğlu til samtale om menneskerettigheder. Man skal være vågen for at få dybden med.
Kunstkritikk støttes av
