Kristian Skylstad er poet og fotograf.
Vindu og speil
– Jeg har famlet meg vekk fra det avklarte og fra ironien, sier Torbjørn Rødland som er aktuell med to store utstillinger i Oslo på nyåret.
Kristian Skylstad
Alle artikler av Kristian Skylstad
Det nye mennesket
– Man forsøker faktisk å si noe man ikke forstår. Man vanskeliggjør noe som tilsynelatende er forstått, sier Victoria Pihl Lind.
Å være i krig
– Det å la være å være flink er noe jeg jobber med hele tiden, for jeg var en såkalt flink pike, og vellykkethet har blitt tredd nedover hodet mitt, sier Sofie Berntsen som i morgen åpner en ny utstilling på Museet for samtidskunst.
Enøyd rev
Chris Marker var totalt uavhengig, ikke uavhengig med forbehold, og han var totalt dedikert, ikke dedikert med en ironisk distanse.
Kartet og terrenget
– Selv om fotografi har gått fra boms til embetsmann, er fotografiet fremdeles litt boms, sier Mikkel McAlinden som i dag åpner utstillingen Average Northern Limit på Galleri K.
Hvordan du endres, celle for celle
– Det er mye redsel i vårt yrke. Fordi alle vil være flinke, suksessfulle og få ros. Det er menneskelig, og noe alle trenger, sier Ane Graff.
Marius blant ruinene
– Å befinne seg på baksiden av fasaden tiltaler ikke så mange, men det er dét jeg oppsøker, sier Marius Engh som er aktuell med utstillingen Nothing in Return på Standard.
Another Monument
Thomas Hirschhorn is a rebel, an academic, a commercial artist, and an activist. Visiting Oslo last Thursday he talked to Kunstkritikk about everything from his monuments to love.
Fredrik Værslev kommer aldri til å få barn
I rommet mellom estetikken og etikken hviler det et kaos av muligheter og ubegrenset stagnasjon. Fredrik Værslev forsøker å dyrke dette, ved hjelp av moder jord, men selv kommer han aldri til å bli far.
Intet nytt fra vestfronten
Helhetlig er årets Turner Prize-utstilling på Tate Britain godt kuratert, med store kontraster, men presenterer dessverre ingen egentlig verdig vinner. Den eneste som bryter rammene bryter sine egne. Bokstavelig talt.
Vesten sulter (Everybody Hurts)
Hva slags kunstnere er det dere ønsker dere? De krypende, medgjørlige, flinke, smiskende og pliktoppfyllende kunstnerne? For meg høres det ut som de perfekte slaver!
Om å leve og om å overleve
Bak hinnen av perfeksjon gjemmer det seg en udefinert masse av ubegrunnet skyld.
