Siden 1997 har duoen Lone Twin gjort aksjoner og performancer på gaten som har endt som materiale til forestillinger.
Kritikken av hva den vestlige kroppskulturen gjør med vårt kroppsbilde framstår som et bakteppe for forestillingens positive og optimistiske grunntone: En kjærlighet til kroppens mange bevegelsesmuligheter, dens naturlige forfall, og menneskets evne til å se det humoristiske i denne prosessen.
Kvinnene kjemper, men undertrykkes av egne og andres krefter.
Motherboards produksjon Ikon er tverrestetisk live art der forestillingen er helt avhengig av samspillet mellom aktørene og deres teft for verkets rytme og timing.
Ved hjelp av sterke audiovisuelle tablåer tar Hollow Creatures iscenesettelse av pornoklassikeren Historien om O oss inn i en grenseoverskridende verden, hvor seksuell dominans og underkastelse utforskes.
Samtidsfestivalen på Black Box Teater ga oss teateropplevelser som spente fra det riktig gode til det riktig dårlige.
Performancescenen Podium har i to år vist ung og eksperimentell scenekunst utenfor institusjonen.
De siste par ukene har Radiohole fra New York og tgSTAN fra Belgia vist forestillinger som utfordrer tilskuerens tradisjonelt passive rolle i teatret. Dermed åpner de for nye erfaringer i et delvis ukjent terreng.
Takket være sitt lekne og velkomponerte formspråk har Superamas tatt europeiske festivalscener med storm den siste tiden.
Ansvarlig redaktør for Kunstkritikk, Mariann Enge, om kunsten som fanget følelsen av verden anno 2024.
I år blæste nye vinde ind over Christiania og gav Kunstkritikks redaktør i København håb om, at fornyelsen af dansk kunst en dag kunne udgå derfra.
Sex och död i Helsingfors, meditativt landskapsmåleri i Oslo och en glimt av konstens framtid i Köpenhamn. Konstnären Ernst Billgren ger oss sin topp-tre lista.
En liten nisse som gjemte seg inne i en fontenepumpe ga Kunstkritikks norske redaktør, Stian Gabrielsen, et anfall av nostalgi.
Kunstkritikk støttes av
