Numusic i Stavanger

Årets Numusic er i gang i Stavanger. Festivalen har de siste par årene etablert seg som et solid bidrag til det nord-europeiske festivalkartet, og profilen er sentrert rundt elektronisk musikk i alskens avskygninger.

Årets festivalkomponist er ingen ringere enn franske Pierre Henry, fyren som mer eller mindre oppfant musique-concrète. Henry er en kontroversiell figur på dagens franske musikkscene og regnes av enkelte for å mangle et tilstrekkelig finmasket kvalitetsfilter. Etter gårsdagens konsert i Stavanger domkirke er det litt fristende og si seg enig i det, men det er også fristende å kvalifisere enigheten med en dose undring om det ikke nettopp er denne mangelen som gjør ham så viktig. Det slår meg mer og mer at den største kunsten nok er den som også til tider får meg til pinlig berørt å vri meg i stolen. Dette gjelder for eksempel deler av stykket Voyage intiatique som i ett parti går fra å være et elektroakustisk tweaket fieldopptak av afrikansk vernakulærmusikk til å bli et rent akustisk opptak over flere minutter. Det er catchy som bare det og svinger på en måte som nok ville få mange akademisk utdannede musikere, både fra Paris og Bømlo, til å vri seg heftig på kirkebenkene. Det mangler bare en velplassert basstromme, og så kunne Henry nesten hatt seg en klubbhit.

Gårsdagen bød og på “eksperimentell” støy fra britiske Whitehouse, to middeladrende menn i bar overkropp som ropte stygge ord over metallisk støy og Wolf Eyes som spilte amerikansk midtveststøyrock som Thurston Moore nok hadde gitt mange tomler opp for. Kim Hiorthøy spilte solid rave før kvelden sluttet sent og glissent, men morsomt med Annie og DJ Balthazar.

I kveld er det mer Henry + hip hop-kveld, med blant annet nok en levende legende: den amerikanske DJ’en Kool Herc. For undertegnede er dette kanskje vel så spaß. Jeg håper han spiller noe med Apache-breaket…