Mange i kunstverdenen har kjent den ryste i grunnvollene de siste to ukene, helt siden ArtNet News slapp den første i en dramatisk serie nyheter: magasinet Artforum har i en årrekke næret en ordentlig Harvey Weinstein ved sitt bryst. Nå er co-publisher Knight Landesman (67) anmeldt for langvarig seksuell trakassering, og en førti år yngre kurator krever en halv million dollar pluss omkostninger i en domstol i New York. Åtte andre ofre er nevnt i søksmålet, og et antall til har meldt seg i media. Saken har merkelig nok ikke vært nevnt i norsk dagspresse.
Bare timer etter avsløringen gikk Landesman av, mumlende på en beklagelse over å ha «testet noen grenser». Samtidig presterte den øvrige ledelsen for Artforum, i et sørgelig akterutseilt forsøk på å forsvare seg, å mistenkeliggjøre saksøkeren: Amanda Schmitt prøvde med sitt «grunnløse» krav om oppreisning å høste vinning av «et forhold hun selv hadde jobbet hardt for å utvikle og opprettholde». Denne holdningen kunne ikke sjefredaktør Michelle Kuo være bekjent av. Hun sa opp i protest, og hennes etterfølger og øvrige stab samt bladets internasjonale stjernelag av et contributing editors gikk offentlig ut mot samme ledelse.
Artforum kom med sin første utgave i 1962. Bransjebibelen er mye mer enn bare et tidsskrift. For en kunstner regnes omtale her som et avgjørende kvalitetsstempel og karrierefremsteg, og bladet var først med mange teoretiske tekster som i dag er kunsthistoriepensum. Knight Landesman, kjent som bladets grand old man og for alltid å opptre i knallfargede antrekk, hadde tilhørt huset i 35 år og var en institusjon i institusjonen. Nå er han tatt med de oransje dressbuksene nede, for samtidig hadde han ifølge vitnemålene utsatt et antall unge kunstnere og kollegaer for både beføling og inntrengende griseprat.
Det tok noen dager før not-surprised.org ble lansert: folkene bak protestaksjonen mot seksuell trakassering i bransjen tok seg god tid på å utveksle erfaringer og deretter formulere sitt utspill. Det nevnte Landesman kun i forbifarten, for problemet favner så mye bredere enn bare denne ene utløsende skandalen, skal vi tro initiativtagerne (og våre egne sunne resonneringsevner). Kampanjens åpne brev hadde 9500 signaturer da arrangørene – som var både kunstnere og gallerister, direktører og assistenter, professorer og redaktører – sluttet å telle, og hadde blitt publisert i The Guardian og New York Times.
Kunstner Jenny Holzers kanoniserte frase Abuse of power comes as no surprise, som lyste fra reklametavlene på Times Square i New York i 1982, er velvalgt som motiv for kampanjen. «Vi er ikke overrasket», står det i oppropet, «når Knight Landesman tafser på oss på kunstmesse og lover å hjelpe oss med karrieren. Heller ikke når gallerister romantiserer, bagatelliserer eller skjuler overtramp i regi av kunstnerne de representerer, eller når et møte med en samler viser seg å være avtalt med seksuelle hensikter.» Fra nå av vil vi ikke lenger høre at vi «overreagerer» og ikke lenger akseptere at vi latterliggjøres eller til og med trues til taushet, fastslår avsenderne.
Midt under Artforum-stormen døde Linda Nochlin, kunsthistorikeren som i essayet Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere? fra 1971 påviste en gang for alle at det er kunstinstitusjonens egne begrensninger som er svaret. Sammenfallet med hennes død er tilfeldig, men det er mer av et tegn i tiden at kunstneren Hito Steyerl tronet øverst da bladet ArtReview nylig slapp sin årlige høydare, Power 100-listen over hvem som har makten i kunstverdenen. De siste årene har mannlige gallerister og kuratorer stått øverst på lista, men nå toppes den av en Berlin-basert kvinne som jobber med å riste i kapitalismens fastlåste maktstrukturer.
En versjon av denne artikkelen finnes også i Morgenbladet 10. – 16. november 2017.
