Anarkistisk fugleperspektiv
Stenseths videoarbeider undersøker betingelsene for selvutfoldelse og personlig trygghet.
NO
Et tekno-sensorisk anti-ritual?
I Erotogod er ikke Gud lenger bare seg selv (God is God), den første og den siste, og heller ikke bare ægod” i god kristen (og muslimsk) forstand som antitetisk i forhold til den djevelske motpol.
Nettverket som kunstrom
Noe av det mest utfordrende med nettkunsten er at den ikke bare sprenger sjangre, men også utfordrer skillene mellom forskjellige kunstformer og skillet mellom kunst, spøk og spill.
Cash and carry
Med et av verdens ledende kunstmagasin som arrangør har britiske Frieze Art Fair de beste forutsetninger for å lykkes i den stadige hardere konkurransen mellom de internasjonale kunstmesser
Søsken på Guds jord
Skal vi bry oss med å ivareta Bolga som annet enn feriekoloni for sånne som oss?
Dødsmesse i kull
Guttorm Guttormsgaards utstilling på Tegnerforbundet er en av de mest interessante galleriutstillingene i Oslo så langt i høst. Den håndterer problemet med den politiske kunstens entydighet på en overraskende og virkningsfull måte. Samtidig stiller den spørsmål om hva et gallerirom kan være.
Kunsten er flat
Roy Lichtensteins tegneseriemalerier fra 1960-tallet er blant popkunstens viktigste og mest reproduserte ikoner. Et møte med originalmaleriene gir ny mening til kunstnerens humoristiske omgang med populærkulturens symboler.
Antydninger til liv
Til sin tredje separatutstilling i Galleri Nicolai Wallner i København, foretar Elmgreen og Dragset et avbrekk fra Powerless Structures-serien. Installasjonen please keep quiet! gjør bruk av en dristig banal dramaturgi, men redder seg ved at den forblir åpen
Riksutstillinger 50 år som alibi for en feilslått kunstpolitikk
Et kunstliv som taler med én stemme er et ensporet kunstliv. Et overordnet mål for norsk kunstpolitikk må være å gi plass for ulike fortellinger om hva norsk og internasjonal kunst står for. Riksutstillinger har i 50 år vært alibi for en kunstpolitikk som har motarbeidet et slikt mangfold.
Er kunsten politisk?
Det autoritative og potente kunstnersubjektet fra 70-tallets politiske kunst er forsvunnet. Dagens politiske kunstnere står ikke lenger utenfor verkene som frigjøringens tapre soldater, men må medreflektere seg selv inn i maktfeltet.
Postromantiske mytologier
Skal vi dømme etter Matthew Barneys episke filmsyklus, The Cremaster Cycle, vil en mytologi for vår tid være en narrativ utforsking av vårt ubønnhørlig voldelige møte med egne og andres seksuelle drifter.
Metafysikk for det hvite Amerika
Matthew Barney dekonstruerer kinofilmen, rekonstruerer billedkunsten og blir cutting edge i begge medier. Er det rart at vi elsker ham?
