Kunstkritikk i Venezia 2015
Våren 2015 har Kunstkritikk dekket Veneziabiennalen gjennom en rekke ulike tekster. Her har vi samlet de viktigste.
NO
Lofoten-kunstnere lansert i Venezia
Nærmere halvparten av verkene på Lofoten International Art Festival skal produseres spesielt for biennalen. Dette fortalte kuratorene på en pressemottakelse i Venezia.
Vennskapet er viktigst
Duoen M/L, Marie Karlberg og Lena Henke arrangerer en av de mange uavhengige utstillingene i Venezia under biennalen. Vi møtte dem over et glass Aperol Spritz.
Hender overalt
De mange hendene som famler rundt i videokunsten om dagen dannet utgangspunkt for en dyptloddende konferanse om berøringsskjermens genealogi og bildets nye status.
Å arbeide i blinde
Den britiske kunstneren Helen Marten deltar på Veneziabiennalen for andre gang. Kunstkritikk møtte henne for en dobbel espresso i Giardini.
Mot krigen selv vi fører krig
Bjørn Melbye Gulliksens monument over den kommunistiske Osvald-gruppen kan leses som en kritikk både av Oslos byutvikling og kunstfeltets forståelse av politisk kunst.
Fotofeed fra Venezia
I dag gyver tusenvis av pressefolk og kunstprofesjonelle løs på hundrevis av utstillinger i Venezia. Følg Kunstkritikks fotofeed fra Venezia på Instagram.
Det kommende opprøret
På Hordaland kunstsenter presenterer den sørafrikanske kunstneren Dineo Bopape en fortelling som kan vise seg å bli av mer enn historisk interesse for Europa.
Politikk og penger
Isaac Julien organiserer en høytlesning av Kapitalen og viser samtidig en ny film sponset av Rolls Royce. Sånn er Veneziabiennalen. Her er Kunstkritikks anbefalinger og advarsler.
Vindens øye
– Vi trenger pusterom for å lese vinden, sier Camille Norment, som viser en stedsspesifikk, skulpturell og sonisk installasjon i Den nordiske paviljongen i Venezia.
Ny ledelse ved Kunsthøgskolen i Oslo
Jørn Mortensen er valgt som ny rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han har med seg Merete Lingjærde som prorektor.
Printeren som bordell
I David Lieskes utstilling Fantôme Mains Sur på VI, VII, brukes etterkrigsarkitektur som koreografi for en erotisk union mellom tonerpuver og tyrkisk mykporno.
