Det er mange forskjeller mellom meg og “Carrie” i “Sex and the city”. En forskjell er at hun er blond og jeg mørk, hun skriver om sex/relasjoner og jeg om kunst og hun analyserer sex/relasjonene mer enn hva jeg gjør kunsten i hvertfall her og nå. Det finnes også likheter…
og dette er hva jeg har fått:
Ved en feiltakelse har jeg oppdaget at jeg kan blogge hos power (eller eiebakke eller eivind).
Fikk nettop en sms fra Karel Cisar om Island: “I have made it. A bit Comme des Garcons satanist party.” Glad jeg har en god seng.
Artikkel om Veneziabiennalen å finne her
Det ble fire timers søvn i natt. Men mine ben ville ikke stå i dag.
I dag sto jeg opp sent. Jeg gikk til Giardini for å sjekke de siste paviljongene som jeg ikke har kikket på tidligere.
Det regnet så jævlig at jeg reinstallerte CM05 – … det sluker tid.
I år er det en skandale omkring den nordiske paviljongen som man må gå langt tilbake i tid for å finne maken til.
Først må jeg begynne med å si takk til LMT som jeg ser har ryddet i min blogg. Takk! Boutoux er den skribent og redaktør som jobber med alle HUO-bøkene, Do It etc. Jeg synes synd på ham, men han selv sier det er helt ok. Dødssøt er han i alle fall.
Jeg og Allen satt på en kafé langs vannkanten og snakket seriøs gossip inntill Hr Boutoux kom for å hente meg til VIP-previewen av Giardini og Arsenale.
Det er meg i svart som sitter ved siden av Boutoux og foran Mai i rödt og rett bak Barbara som sitter lengst fram til höyre her. ;)
Hvem er villige til å betale det profesjonelle tidsskrifter koster? Det er det sentrale spørsmålet når tidsskriftet Vinduet nå overdras til konkurrenten Vagant.
Danh Vo laver suppekøkken og pepper sine værker med spiselige svampe. Lokalt forankret verdenskunst, men også lige lovligt favnende.
Havene stiger og SUPERFLEX’s redningsark er ej blot til mennesker. Men lastet med menneskeprodukter og kapitalismekritik – klædt ud som kapitalisme.
Ane Graff presenterer vår syntetiske fremtid med kontroll på virkemidlene.
.jpg)
