Vroom, vroom!
Espen Dietrichsons utstilling viser umulige konstruksjoner relatert til mekanikk og materiale.
Espen Dietrichsons utstilling viser umulige konstruksjoner relatert til mekanikk og materiale.
Anders Eiebakke og Andrea Lange jobber begge med visuelle formspråk som tar utgangspunkt i et politisk engasjement.
Stillen er en forestilling over de store temaene: livet, døden og kjærligheten, hvor menneskelig lengsel snarere enn ord er det som driver handlingen framover.
Boris Groys snur om på logikken og hevder kravet om mangfold i kunsten skaper likhet.
Berlinbiennalen 5 er ihvertfall på papiret hva man kalle en mykt kuratert utstilling.
Det er noe fundamentalt uoriginalt ved Paul Grøtvedts kunstgrubling: han representerer en slags forvridd versjon av et dypt folkelig, bakstreversk kunstsyn.
Whitneybiennalen 2008 er utsøkt komponert, men amerikansk kunstpresse beskriver den som ukarismatisk, lunken og irrelevant.
Utstillingen viser 2000 lysbilder av dagligdagse motiver, sammen med 100 begreper i bestemt form entall.
De to kunstnerne forholder seg på hver sin måte til fjernsynsmediets virkelighets-produksjon.
Filmskaperen Isaac Julien har kuratert en personlig og følelsesladet utstilling om frontfiguren for «the New Queer Cinema», Derek Jarman. Men han unngår ikke at nostalgien tar overhånd.
Den retrospektive utstillingen med Løvaas & Wagle er årets eneste realiserte utstilling med nålevende aktører på Nasjonalmuseet.
Resirkulering av destruert materiale er en fellesnevner for flere av arbeidene i de to utstillingene.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.