Kunst og politikk på Trandum
At kunsten på Trandum er blitt valgt for å forskjønne internatets brutale arkitektur, kan være en åpenbart kritisk og – i situasjonen – helt relevant faglig og politisk handling.
At kunsten på Trandum er blitt valgt for å forskjønne internatets brutale arkitektur, kan være en åpenbart kritisk og – i situasjonen – helt relevant faglig og politisk handling.
Trots chefsbyten på institutionerna och förändringar på galleriscenen, så visar den svenska vårsäsongen på behovet av nya intellektuella och konstnärliga impulser i konstlivet.
Den siste månedens kulturpolitiske utspill fra Høyre bærer nyliberalismens og nasjonalismens kjennetegn. Foreløpig har ikke partiet mot til å koble disse sammen.
Utstillingsserien +Munch på Munchmuseet i Oslo har vært preget av problematiske kuratoriske grep og utdaterte kunsthistoriske metoder.
Bergen Assembly eller Berlinbiennalen? Hvem gjorde det bedst i 2016. Vi analyserer årets bidrag til Kunstkritikks julekalender.
Utställningen Like før: Sidsel Paaske 1937–1980) är en del av många olika personers och institutioners dedikerade arbete.
De selvorganiserte og kunstnerdrevne initiativene har en direkte og stor påvirkning på kunstfeltet, og det er et tap at dette ikke fremheves som en styrke på Nasjonalmuseet.
Om Trump innebär slutet för den gamla tiden, så måste de kritiska modellerna tänkas på nytt. Vi behöver en kommunistisk poetik, en poetisk princip för den samtida konsten.
Hur kan vi förstå konstens villkor under kapitalismen? Ett antal aktuella tidskriftsnummer tar sig an offentlig konst och klasspolitik, marxistisk teori och estetikens historia.
Det å diskutere kritikk på samme dag som Donald Trump ble valgt til president i USA, kjentes utvilsomt litt som å skrive dikt etter Auschwitz.
Konferansen Public Calling, i regi av KORO og Fritt Ord, fremsto som et forsøk på å løfte blikket fra debatten rundt 22. juli-minnesmerket, mot en mer presserende politisk virkelighet.
Museum of Modern Art i New Yorks tilgjengeliggjøring av utstillingshistorikken sin på nett er med på å berike lesningen av kuratorens virke, men det er en forskjønnet fortelling vi presenteres for.
Anne Imhofs nya performance i New York är storskalig, komplex och oväntat innerlig.
Diamond Stingilys utstilling på Peder Lund vekker en blanding av mildt ubehag og eielyst.
Internasjonalt panel på Kunstnernes Hus i Oslo etterlyste mer solidaritet i kunstfeltet.
Eliyah Mesayers fiktive stat har slået de sorte telte op i Aarhus. For den, der allerede kender til Illiyeen virker projektet stagnerende. Det er måske selve pointen.