Bjarne Melgaard og etikken

Det skal dessverre en del til at en samtidskunstner får mye oppmerksomhet i mediene, men som de fleste vel har fått med seg klarte Bjarne Melgaard det i forrige uke, i forbindelse med et intervju i Nrks Safari.

Det skal dessverre en del til at en samtidskunstner får mye oppmerksomhet i mediene, men som de fleste vel har fått med seg klarte Bjarne Melgaard det i forrige uke, i forbindelse med et intervju i Nrks Safari. Programmet tok blant annet for seg hans bruk av bilder fra magasiner utgitt av organisasjonen NAMBLA (North American Man/Boy Love Association), som vil legalisere sex mellom menn og unge gutter.

Spørsmålet om hvorvidt kunstneren har et etisk ansvar har vært diskutert i etterkant av intervjuet, og blant dem som har uttalt seg er kunstnerne Matias Faldbakken, Marianne Heske og Håkon Bleken, kunsthistoriker Gunnar Danbolt, kunstkritiker Lotte Sandberg, forfatter Stig Sæterbakken og redaktørene Alf van der Hagen og Sarah Sørheim. «Stine Sofies mamma», Ada Sofie Austegard, har også vært på banen, med et utspill om at Melgaards bilder burde stoppes. Dessuten har Astrup Fearnley Museets Gunnar Kvaran vært intervjuet, ettersom det er planlagt en stor Bjarne Melgaard-utstilling på museet til høsten. Kvaran har uttalt at de ikke kommer til å vise «bilder som har med pedofili å gjøre» ettersom de ikke vil gjøre noe som «kan vurderes som ulovlig».

Stig Sæterbakken har et godt poeng når han i et intervju i Klassekampen sier at noen av de mest etisk uansvarlige kunstnerne er dem som aldri berører noe vanskelig eller følelsesmessig komplisert. Om ikke kunsten kan berøre smertepunktene i tilværelsen, uansett hvor betente og forferdelige og uutholdelige de er, så er vi ille ute. Det problematiske er så vidt jeg kan se ikke selve kunstverkene, men en del av Bjarne Melgaards uttalelser i forbindelse med bruken av bildene fra NAMBLA-blader, hvor han nettopp fornekter smerten, fornekter de tragediene han berører. Når han sier om de avbildede guttene at «de ser da ikke det spor ulykkelige eller misbrukte ut noen av dem» så er det i beste fall naivt, i verste fall bagatellisering – eller som en del har antydet, bevisst provokasjon for å skape oppmerksomhet omkring prosjektet.

Han kan riktignok ha rett i at de ikke ser ulykkelige eller misbrukte ut, og historiene bak er ikke kjent, men den konteksten bildene inngår i er ikke akkurat lykkelig, uansett hva disse konkrete guttene har vært utsatt for eller ikke. Den smerten barn som utsettes for seksuelle overgrep bærer på er høyst reell, selv om den ikke er synlig på bilder. Den er nettopp ofte ikke synlig for omverdenen, ettersom skammen gjerne gjør barna det gjelder til eksperter på å holde ting skjult, uten at smerten ved slike erfaringer forsvinner av den grunn – snarere tvert i mot, mange sliter som voksne med senvirkninger som dårlig selvtillit, angst, depresjon, spiseforstyrrelser, rusmisbruk og selvskading/suicidalitet.

Men om Bjarne Melgaard i intervjuer ikke vil være ved det tragiske ved det materialet han benytter seg av, så betyr det ikke at bildene hans ikke vil komme til å romme den smerten han strengt tatt både forvalter og fornekter på samme tid. Det vil uansett ikke kunne fjernes fra konteksten. Og uansett hva slags motiver Melgaard måtte ha for å opptre som noe i nærheten av en slags kunstens Tor Erling Staff når han uttaler seg til mediene, så blir det, som han påpeker, opp til oss hvordan vi forholder oss til de etiske problemstillingene kunsten hans stiller oss ovenfor. «Den etiske posisjonen blir jo skapt av tilskueren», som han sier. Personlig har jeg uansett større tro på kritisk refleksjon og diskusjon enn sensur.

Bruken av NAMBLA-bilder er for øvrig ikke helt ny i Bjarne Melgaards kunst, noe man kan lese litt om i en anmeldelse av hans installasjon Kidwhore in Manhattan – A Novel(2008) på Galerie Guido W. Baudach i Berlin, i tidsskriftet Frieze:
Bjarne Melgaard by Daniel Miller, Frieze, 04.12.2008.

Lenker:

Nrk:

«Bjarne Melgaard er en av Norges mest etterspurte kunstnere. Etter at han i 2000 ble anmeldt for å vise overgrep mot barn i filmen «All Gym Queens Deserve To Die» har han holdt en lav medieprofil. Nå bor han i New York og har etablert seg med sin egen kunstfabrikk med over ti assistenter. Melgaard forbereder en stor separatutstilling i Oslo til høsten og jobber fortsatt med svært kontroversielle temaer. Det blir et sterkt møte mellom programlederen og kunstneren i Safari.»
Safari, Nrk 1, 14.04.2009

«Den kontroversielle kunstneren Bjarne Melgaard mener han ikke har etisk ansvar som kunstner.»
Får støtte fra kunstnerkollegaer, Nrk, 14.04.2009

Håkon Bleken og Gunnar Danbolt uttaler seg i forbindelse med saken til Dagsnytt 18:
Kunst-provokasjon, Dagsnytt 18, 14.04.2009

Dagbladet:

Lager kunst av pedofili-bilder, Dagbladet, 14.04.2009

Lar seg ikke provosere av pedofili-kunst, Dagbladet, 14.04.2009

Stine Sofies mamma mener Melgaard-kunst er ulovlig, Dagbladet, 14.04.2009

Aftenposten:

Intervju med Gunnar Kvaran ved Astrup Fearnley Museet:
«Astrup Fearnley Museet vil trolig ikke vise Bjarne Melgaards nye billedserie av unge gutter i pedofile situasjoner.»
Vil ikke stille ut Melgaards pedofile bilder, Aftenposten, 14.04.2009

Kommentar av Lotte Sandberg:
«Når Bjarne Melgaards kunst igjen skaper bølger, kan det være fordi man paradoksalt nok forventer at kunst både provoserer og er politisk korrekt.»
Kunstens paradoks, Lotte Sandberg, Aftenposten, 14.04.2009

Kommentar av Inger Anne Olsen:
«En kunstner som vil ha senket den seksuelle lavalder, kan risikere å bli møtt med et skuldertrekk. Er det derfor Bjarne Melgaard bruker virkelige barn som allerede kan være overgrepsofre?»
Overgrepskunst, Aftenposten, 16.04.2009

Morgenbladet:

Lederartikkel av Alf van der Hagen:
Ringe på og stikke av, Alf van der Hagen, Morgenbladet, 17.04.2009

Klassekampen:

Intervju med Stig Sæterbakken:
«Ingenting er lettere enn å avfeie kunst som bare «provoserende», mener Stig Sæterbakken.»
– Vi tåler ikke det ubehagelige, Klassekampen, 17.04.2009

Comments (67)