Oppbyggingen av Bergenstriennalen har vært omstendelig. Fra de første entusiastiske idéene via konferansen To Biennial or Not to Biennial? i 2009 og boken The Biennial Reader i 2010 har triennalen (som først var tenkt som en biennale) vist ambisjon om å tre inn i det internasjonale utstillingssirkuset uten å være kun en ny biennale. Nå er denne ambisjonen kommet til uttrykk i et konsept for triennalen i 2013.
For å utforme dette konseptert har biennalens internasjonale råd (Ute Meta Bauer, Ina Blom, Ingar Dragset, Bruce W. Ferguson, Maria Hlavajova, Ranjit Hoskote og Solveig Øvstebø) åpenbart sett det som nødvendig å gå inn i begrepsbruken rundt utstillingen. Bergenstriennalen er i denne prosessen blitt til Bergen Assembly (i følge rådet «en samling der metodene for forskning med utgangspunkt i kunst og med kunstnerisk resultat blir belyst») og kuratorrollen er forsøkt utfordret ved å døpe den om til tilrettelegger, eller på engelsk: convener.
Samtidig som rådet presenterer sitt konsept presenterer de også tilretteleggerne for den første utgaven av Bergen Assembly, de Moskva-baserte kuratorene og teoretikerene Ekatarina Degot og David Riff. Degot er professor ved Moscow Rodcenko School of Photography and Mutimedia, har kuratert en rekke utstillinger og utgitt bøker om blant annet russisk kunst i det tyvende århundre og Moskva-konseptualisme. Riff er et av medlemmene i kunstnergruppen Chto delat/What is to be done? og er også en aktiv bidragsyter til prosjektet Former West. Også han er knyttet til Rodchenko-skolen og de to samarbeider også om den uavhengige, russiske kulturportalen openspace.ru.
Både det kunstneriske rådet og de utvalgte tilretteleggerne presenterer store ambisjoner for biennalen. Rådet skriver i en pressemelding at Bergen Assembly ønsker å være en samfunnsaktør og en reell impuls i kunstfeltet internasjonalt. De hevder at andre biennaler og samtidskunsten for øvrig har en tendens til å innta en reaktiv posisjon, mens Bergen Assembly har som ambisjon å finne metoder for å utarbeide prognoser og derved la nye fortellinger som bryter frem bli undersøkt i lys av fremtidig potensial.
Også tilretteleggerne går inn i denne diskursen om samtiden og framtiden. «Ligger problemet i vår, og spesielt samtidskunstens, insistering på nettopp det samtidige?» spørres det i pressemeldingen. Tilretteleggerne svarer i sin prosjektskisse: «Nået er nådeløst. Det holder oss som gissel og gjør det umulig for oss å se fremover. Selve ideen om det samtidige komprimerer timene eller årene bak et kunstverk til tre sekunders visning, der fremtiden kun viser seg i korte glimt, som marerittaktige forutanelser eller belysninger av en verden i emning.»
Bergen Assembly vil – som en rekke biennaler og større utstillingsarrangementer de siste ti årene – være «en kollektiv prosess» der tiden fra nå til høsten 2013 vil bli brukt til å utfordre kunstnere, filosofer og forskere til å danne «konklaver»; mobile institusjoner, møteplasser og forskningsprosjekter der ovenstående spørsmål skal bearbeides. Målet er i følge pressemeldingen å finne «fremtidssoner» i en tid preget av øyeblikkets dominans og hurtig forandring.
