– La fjella leve! eller snarere – Baajh vaeride årrodh! er blant de viktigste slagordene når samiske aktivister og allierte nå i en uke har aksjonert i Oslo. Bakgrunnen er at den norske regjeringen ikke har fulgt opp en høyesterettsdom fra oktober 2021, hvor det ble slått fast at vindturbinene på Fosen bryter med samenes urfolksrettigheter.
Demonstrasjonene startet med at en gruppe unge aksjonister fra Norske Samers Riksforbund (NSR-U) og medlemmer av Natur og Ungdom (NU) stengte inngangen til Olje- og energidepartementet, og siden har det blitt utvidet til å ramme også en rekke andre departementer. I dag stengte de også inngangen til Kultur- og likestillingsdepartementet. Ikke siden Altaopprøret i 1979 har det vært en tilsvarende samisk oppstand i Norge, og det ser ut til at demonstrasjonene bare vil eskalere i tiden fremover – i morgen er det planlagt en «stormarkering» utenfor Stortinget, og en støttekonsert med Mari Boine og andre samiske artister på Riksscenen i Oslo.
Blant de mest profilerte demonstrantene er artisten Ella Marie Hætta Isaksen, som spiller hovedrollen i filmen Ellos eatnu – La elva leve (2022), som handler om Altaopprøret. Da det tidligere denne uken kom bilder av at politiet bar henne ut av Olje- og energidepartementet, ble det umiddelbart et symbol på den historiske forbindelsen til Altasaken. Også den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er på plass, og har de siste dagene blitt båret bort av politiet flere ganger. Til Nrk begrunner hun sin tilstedeværelse med at hun mener urfolks rettigheter og klimakampen ikke kan stilles opp mot hverandre, og at hun ser Fosensaken som et eksempel på «grønn kolonialisme».
Direktør for Office for Contemporary Art Norway (OCA), Ruben Steinum, sier til Kunstkritikk at han ser det som en prinsipielt viktig sak som blant annet handler om samenes rett til kulturutøvelse og tillit til rettsstaten. OCA er blant kunstinstitusjonene som har signert et eget kunst- og kulturarbeideropprop til støtte for demonstrantene, som til nå har samlet rundt tusen underskrifter.
– Dommen fra Høyesterett er klar på at Fosen-utbyggingen krenker samenes rett til kulturutøvelse. Samene har sin rett til kulturutøvelse slått fast gjennom menneskerettighetene. Dette er prinsipper og rettigheter som det må forventes at ivaretas. Nå må staten sørge for at de etterlever høyesterettsdommen, sier Steinum.
Initiativtaker til oppropet, kunstneren Elin Már Øyen Vister, sier til Kunstkritikk at det handler om å ikke bare stå stille og se på uretten som er blitt begått. Som norsk mister hen tillit til staten av å se hvordan saken utspiller seg.
– Det handler om likhet for loven og rettstatens sikkerhet. Om selvråderett og selvbestemmelse. Og om å bli tatt på alvor og lyttes til, sier Øyen Vister.
I tillegg til Øyen Vister består gruppen bak oppropet av Siri Broch Johansen (Juho-Sire), Ingrid Frivold, Ragnhild Freng Dale, Ane Cecilie Krogseth og Hanan Benammar.
Sanger, forfatter og scenekunstner Johansen er samisktalende same fra Deatnu i Øst-Finnmark, og forteller at både datteren og svigerdatteren er blant demonstrantene i Oslo. Hun sier at hun kjente til aksjonen en stund før den startet, men at hun ikke ante hvor stor den skulle bli, eller hvordan den skulle få momentum.
– Jeg er rørt og takknemlig over at de unge, både fra NSR-U og NU, tar denne jobben. Det er tøft å demonstrere over tid. Man skal ha kropp til å tåle det. Man skal ha psyke til å tåle det. Egentlig har de færreste av oss det. Derfor er jeg også veldig bekymra. Jeg er mest bekymra for de som demonstrerer. Men jeg er også bekymra for rettsstaten. Vi trenger tryggheta det er å bo i en rettsstat. Men et ekte demokrati måles på hvordan den forholder seg til minoritetene i demokratiet. Å prøve å ikke forholde seg til den samiske minoriteten, er ikke et alternativ.
På spørsmål fra Kunstkritikk om hvorfor denne saken er så viktig, skisserer Johansen et større bilde.
– Hver eneste uke er det nyheter om et nytt selskap som vil komme og utvinne noe fra nok en gruve som vi bare må ha i det grønne skiftets navn. Og er det ikke det, så er det nok et selskap som vil ha «mulighetsstudier» og konsekvensutredninger angående gruver eller vindindustri. For førti år siden var det Altasaken. Nå er det en sak for hver dag i året. Det er fortvilende, overveldende og utmattende.
Hun forteller at det bare i hennes nærområde, Tanadalen med tilhørende fjordområder, er planer om sju nye vindkraftverk, alle i reinbeiteland.
– Og disse reinbeitelandene har vindkraftverk fra før. For det er aldri nok å bygge dette ene, det kommer alltid et til, og et til, og nå i det siste: tre til, fire til, sju til. De siste åra har det akselerert.
Johansen påpeker at det ikke bare handler om vindkraft, men også om gruvedrift.
– I min hjemkommune har vi en stor gruve som Elkem drifter. Elkem er nå et kinesiskeid selskap. De presser på for å få mudra fjorden i innløpet til gruva, som ligger ved sjøen, for å få fylt større malmbåter med mer malm, og parallelt med det presser de på for å få utvida gruveområdet – til fortrengsel for reindrifta. Samtidig presser de på like sterkt for å få åpna en lignende gruve oppe på Nasafjell i Rana kommune. I Rana kommune er grunnvannet i området rundt Nasafjell fortsatt giftig, etter sist gang det var gruvedrift der. Det er over 200 år siden den gruvedrifta tok slutt, og fortsatt er vannet forurensa av blant annet arsenikk.
Med Fosendommen øynet folk håp, sier Johansen.
– Endelig var retten på vår side! Vi hadde faktisk vunnet over staten i statens egen rett! Og siden Norge sies å være en rettsstat, forventa vi at staten tok konsekvensene av dommen raskt. Vi tok feil. Å erkjenne at loven ikke er for oss, fordi kapitalistkreftene er så store og viktige at de står over loven, er tøft.
– Vi har gitt så mye for framskrittet, i mange hundre år. Hver gang noen sier at samene må da også gi noe for framskrittet, sier jeg: Kiruna. Jeg sier: De gruvene hvorfra jernmalm skipes ut med verdens sterkeste lokomotiv, ligger på land som en gang i tida var reinbeite. De fleste har glemt det nå. Men vi må huske. Jeg sier: Europas største gullgruve ligger i reinbeiteområde. De færreste vet det. Men gullgruva i Kittilä er der. Jeg sier: Bidjovagge. Bjørnevatn. Kiruna. Kittilä. Nikel. Repparfjord. Tana. Rana. Og jeg kunne fortsatt å ramse opp og ramse opp. Det er viktig at vi ikke glemmer. Makta har interesse av å late som om Fosen er det første. Det er ikke det første. Men det burde bli det siste, sier Johansen.
I kunst- og kulturarbeideroppropet vektlegges det at rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, som skal granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner, snart skal lanseres. Kommisjonen ble opprettet av Stortinget i 2018. «Hvis staten mener alvor, kan de ikke slå med en neve og forsone med den andre», heter det i oppropet.
Oppropet påpeker også et annet misforhold: «Som kunstnere og kulturarbeidere synes vi det er alvorlig at Norge bruker samisk kunst for å fremme norske interesser i ulike sammenhenger, samtidig som den samiske befolkningen ikke har egen selvråderett og selvbestemmelse, og deres rettigheter stadig krenkes av myndighetene.»
Kunstkritikk har bedt Kultur- og likestillingdepartementet om en kommentar fra kulturminister Anette Trettebergstuen, men har ikke fått svar på henvendelsen.
