Vennskapet er viktigst
Duoen M/L, Marie Karlberg og Lena Henke arrangerer en av de mange uavhengige utstillingene i Venezia under biennalen. Vi møtte dem over et glass Aperol Spritz.
Mariann Enge
We Play Around with the Myth of CoBrA
Kasper Akhøj and Tamar Guimãraes are participating in the group show curated by Katerina Gregos in the Belgian Pavilion. We met them for an afternoon drink.
Hender overalt
De mange hendene som famler rundt i videokunsten om dagen dannet utgangspunkt for en dyptloddende konferanse om berøringsskjermens genealogi og bildets nye status.
Å arbeide i blinde
Den britiske kunstneren Helen Marten deltar på Veneziabiennalen for andre gang. Kunstkritikk møtte henne for en dobbel espresso i Giardini.
Som at bladre igennem en fantastisk bog
Gruppen bag det kunstnerdrevne sted Toves er i Venedig for at lave radio. Vi mødtes med Jacob Jessen og Janus Høm over en Lily espresso.
We Need to Have Freedom of Love
Yesterday, Jaanus Samma opened A Chairman’s Tale at the Estonian Pavillon. We met him for a caffè macchiato just outside the Palazzo Malipiero.
Mot krigen selv vi fører krig
Bjørn Melbye Gulliksens monument over den kommunistiske Osvald-gruppen kan leses som en kritikk både av Oslos byutvikling og kunstfeltets forståelse av politisk kunst.
Det kommende opprøret
På Hordaland kunstsenter presenterer den sørafrikanske kunstneren Dineo Bopape en fortelling som kan vise seg å bli av mer enn historisk interesse for Europa.
Vindens øye
– Vi trenger pusterom for å lese vinden, sier Camille Norment, som viser en stedsspesifikk, skulpturell og sonisk installasjon i Den nordiske paviljongen i Venezia.
Sex Guggenheim-förslag
Tävlingsresultaten för ett möjligt Guggenheim-museum i Helsingfors har offentliggjorts. Det har också motkrafternas planer för en alternativ stadsplanering.
Ny ledelse ved Kunsthøgskolen i Oslo
Jørn Mortensen er valgt som ny rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han har med seg Merete Lingjærde som prorektor.
Printeren som bordell
I David Lieskes utstilling Fantôme Mains Sur på VI, VII, brukes etterkrigsarkitektur som koreografi for en erotisk union mellom tonerpuver og tyrkisk mykporno.
