3. desember

En triennale som minner om The Blob og frykt for å noensinne møte andres blikk igjen – 2025 har satt sine spor i Tommy Olssons sinn.

Passing Motherhood, 2025. Installasjonsbilde, Trondheim Kunstmuseum, 2025. Fra venstre: Hannah Ryggen, Grini, 1945; et utvalg av gjenstander fra Guttormgaards arkivs samling av ukjente opphavspersoner (sovjetiske krigsfanger i Norge), 1941–45; Käthe Kollwitz, Tod, Frau und Kind, 1910. Foto: Lili Zaneta.

Hannah Ryggen Triennale – MATER, flere steder, Trondheim

Det som begynte forsiktig på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i en veldig annerledes tid, annekterer for hver runde stadig fler satellitter i en bevegelse som minner om det klassiske sci-fi-marerittet The Blob fra 1958 (en remake fra 1988 ble i sin tid vist på kino hundre meter fra hvor jeg sitter nå). Det er ikke nødvendigvis en sammenheng, eller en gang speilvendt logikk, bak det faktum at triennalen likevel ser ut til å bli mer sammensveiset og fokusert i takt med at den gradvis blir en mer omfattende affære. Sett som helhet, i retrospekt, var denne utgaven eksepsjonelt konsentrert, og tok godt vare både på sine dypeste røtter og sitt potensiale som visjonær plattform. 

Sin Wai Kin, The Time of Our Lives, 2024, tokanals video, stillbilde. Farge, lyd, 27’58’’. Initiert av Accelerator og produsert sammen med Kunsthall Trondheim, Canal Projects, og Blindspot Gallery, støttet av Vince Guo. Courtesy kunstneren og Blindspot Gallery.

Sin Wai Kin, Mans World, Kunsthall Trondheim

I takt med at en tenkt fremtid i første rekke blir å forstå som nettopp «tenkt», ligger det tross alt en forsiktig optimisme i registreringen av at den òg kan drømmes om. Sin Wai Kins inderlige miks av slapstick og surrealisme setter seg som en klo i nakken med sitt uforutsigbare spill mellom distansert ironi og dyp, ektefølt sorg. Identitetene skifter og der er ingen tilhørighet til noe, og den perfekte formidlingsformen er en sitcom. Dette her lar deg ikke være i fred.

Anna Odell, Rekonstruksjon-Psyket, 2024-2025. Installasjonsbilde, Trondheim Kunstmuseum. Foto: Lili Zaneta.

Anna Odell, Rekonstruksjon-Psyket, Trondheim Kunstmuseum

Den åpnet for all del høsten 2024, men strakk seg tilstrekkelig langt inn i 2025 til å bli en vedvarende forstyrrelse. Det todelte videoarbeidet, med sine insisterende telefonsamtaler og gjentagende skritt gjennom sykehuskorridorene, utgjør både en slags fasit til det komplekse kunstnerskap Odell har utviklet, og en vond blottlegging av et system hvor tilfeldigheter avgjør utfallet. Det føles forbundet med direkte livsfare å noensinne skulle møte blikket til et eneste annet menneske igjen, etter å ha fått dette forløpet rekonstruert.

– Tommy Olsson er kunstkritiker og forfatter, bor og arbeider i Trondheim. Han er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Trondheim og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam, og har en grad i skapende kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hans seneste utgivelse er Til stede, essay, (Kolon 2020). Olsson skriver fast for Klassekampen og Kunstkritikk.