Mandag i forrige uke lanserte kulturminister Hadia Tajik sitt kulturbudsjett for 2013. I den første pressemeldingen fra Kulturdepartementet sto det at dette var «det beste kulturbudsjettet noensinne» og lenger nede i bunken av meldinger het det at området visuell kunst hadde fått en økning på 43,2 millioner kroner, eller drøye ti prosent.
Prosentvis er dette en pen økning for det visuelle kunstfeltet, men i rene kroner styrkes blant annet scenekunstfeltet og musikkfeltet mer, med henholdsvis 114,9 og 60,1 millioner kroner i økning. Også i Norsk kulturråd er det visuelle kunstfeltet fortsatt stemoderlig behandlet. Rådsmedlem Geir Harald Samuelsen forteller at det visuelle kunstfeltet har 29,2 millioner til utdeling i 2012 mens litteratur har 160,6 millioner, musikk 164,7 millioner og scenekunst 106,4 millioner. På tross av en økning på 10,6 millioher i 2013 ligger det visuelle kunstfeltet i følge Samuelsen fortsatt «sørgelig langt bak» de andre kunstområdene.
Flere andre av 2013-budsjettets vinnere gir samme inntrykk. Direktør Evelyn Holm i Bergen Assembly får tildelt tre millioner kroner men søkte om åtte millioner. Hun mener Bergen Assembly med dette budsjettet får det tøft på vei mot den første utgaven av triennalen høsten 2013.
– 3 millioner kroner til et ambisiøst internasjonalt prosjekt som regjeringen løfter frem som en av deres store satsninger i 2013, er rett og slett ikke godt nok, sier Holm til Kunstkritikk.
Direktør Audun Eckhoff ved Nasjonalmuseet har i følge Departementet fått en økning på 12,6 millioner kroner. Men Eckhoff slår fast at dette kun rekker til å dekke prisstigningen. Eckhoff mener den viktigste kampsaken for museene framover handler om økte innkjøpsmidler.
Flere aktører Kunstkritikk har snakket med trekker fram OCA og Venezia-biennalen som en av de viktigste kampsakene ved årets budsjettbehandling. Geir Harald Samuelsen mener Venezia bør prioriteres: – Det er viktig å sikre at norsk deltakelse på Veneziabiennalen holder mål i et stadig hardere og mer profesjonelt internasjonalt kunstliv både på kort sikt og i årene fremover, sier Samuelsen til Kunstkritikk.
Følgende aktører innen det visuelle kunstfeltet svarer her på Kunstkritikks spørsmål om Statsbudsjettet 2013:
Audun Eckhoff, direktør, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Evelyn Holm, direktør, Bergen Assembly
Marianne Hurum, styreleder, Unge Kunstneres Samfund
Harold Hesten, daglig leder, Nordnorsk Kunstsenter
Geir Harald Samuelsen, rådsmedlem, Norsk Kulturråd
Mats Stjernstedt, kunstnerisk leder, Kunstnernes Hus
1. Hvor bra er egentlig kulturbudsjettet for 2013 for kunstfeltet?
Her vil jeg nok vente med å svare til jeg ha mer oversikt.
2. Nasjonalmuseet har fått en økning på 12,6 millioner kroner, herav 5 millioner kroner til Munchjubileet. Hvordan vurderer du denne økningen i forhold til det dere hadde bedt om?
Økningen tilsvarer prisveksten pluss de øremerkede midlene til Munch. I tillegg søkte vi om ekstra tilskudd til en rekke tiltak, som vi ikke fikk. Dette er for så vidt normalt, og vi har god dialog med KUD om våre behov.
3. Hva er etter ditt syn den viktigste «kampsaken» for det visuelle kunstfeltet når budsjettet nå skal behandles av Stortinget?
Jeg vil nøye meg med å uttale meg på vegne av museene. For oss er tre ting viktige: skikkelig med innkjøpsmidler til alle kunstmuseer, støtte til store og kunsthistorisk funderte utstillingsprosjekter («arrangørordningen») samt sist men ikke minst: at det vises en politisk vilje til å løse problemet med rettigheter knyttet til digital reproduksjon av kunst, særlig museenes egne samlinger, slik myndighetene selv legger opp til i politisk sammenheng.
1. Hvor bra er egentlig kulturbudsjettet for 2013 for kunstfeltet?
Er tidenes beste kulturbudsjett bra nok for det visuelle kunstfeltet? Selv om den prosentvise økningen er stor til det visuelle kunstfeltet, ligger den konkrete økningen og den samlede bevilgningen godt under de andre kunstfeltene, noe som er ganske naturlig når man øker prosentvis med utgangspunkt i et lavt nivå. Så det enkle svaret er vel at det ikke er bra nok. Men det påpekes i budsjett-teksten at stortingsmeldingen om visuell kunst skal legges til grunn for videre økninger i kommende budsjett så da får en gå ut fra at neste års budsjett bare er begynnelsen på en fortsatt styrking av billedkunst i årene fremover. Økningene allerede i dette budsjettet og stortingsmeldingen viser at regjeringen har en sterk vilje til å se det visuelle kunstfeltets verdi og behov, og flere bevilgninger via kulturrådet har intensjon om stor vektlegging av faglig begrunnelse for tilskuddene. Ettersom aktiviteten er høy og de faglige ambisjonene store i kunstfeltet for tiden, burde kulturrådet allerede i dette budsjettet ha fått større avsetning til fordeling etter kvalitetsvurdering.
2. Bergen Assembly har fått et tiskudd på 3 millioner kroner. Hvordan vurderer du denne støtten i forhold til det dere hadde bedt om?
Vi er svært fornøyd med å ha kommet på øremerket post i statsbudsjettet fra og med neste år. Sammen med Bergen kommunes årlige bevilgning på 4 mill. betyr dette at vi allerede er godt på vei med å finansiere Bergen Assemblys 2016-utgave. Men med kun 3 mill. for neste år står vi i den paradoksale situasjonen at det ikke er midler nok til gjennomføring av den viktige førsteutgaven. Når vi søkte et så stort beløp som 8 mill. for 2013, var bakgrunnen at vi ikke hadde fått bevilgninger til forberedelsesårene, noe jeg har signalisert er helt ok, så lenge vi kan få en substansiell bevilgning for første arrangementsåret. 3 mill. til et ambisiøst internasjonalt prosjekt som regjeringen løfter frem som en av deres store satsninger i 2013, er rett og slett ikke godt nok. Det betyr at vi må bruke store arbeidsressurser fremover for å hale i land et budsjett på nærmere 24 mill.; et beskjedent beløp i biennalesammenheng.
3. Hva er etter ditt syn den viktigste «kampsaken» for det visuelle kunstfeltet når budsjettet nå skal behandles av Stortinget?
Her må jeg innrømme at jeg sitter i min egen lille boble og stort sett har rukket å se på statsbudsjettet i forhold til Bergen Assemblys behov. Som nevnt under første punkt, mener jeg at kulturrådet bør få langt større bevilgninger til fordeling på visuelt felt allerede fra neste år; det hadde ambisjons- og kvalitetsnivået i norsk kunstliv fortjent. Men jeg er enig med Kunstkritikk i at tilstrekkelige midler til OCAs presentasjon av Edvard Munch og norske samtidskunstnere på Veneziabiennalen vil være en god og riktig sak å samle seg om for det visuelle kunstfeltet. Om OCA ikke er like populær i alle deler av norsk kunstliv, skal en være klar over at de nyter stor respekt internasjonalt og har bidratt sterkt til synliggjøring av norsk kunst allerede; helt nylig ved årets Documenta. I 2013 gjennomfører Norge en biennale (Momentum), en internasjonal kunstfestival (LIAF) og en triennale (Bergen Assembly), alle med internasjonalt fokus. Sammen med Munch-jubileet, gjør dette 2013 til et fantastisk passende år å gjøre en markant presentasjon av norsk kunst i Venezia. 2,5 mill. i denne sammenhengen er småpenger!
1. Hvor bra er egentlig kulturbudsjettet for 2013 for kunstfeltet?
Vi ser at Kulturdepartementet har beskrevet dette som et stort løft og den første pressemeldingen ga inntrykk av at det var en stor økning i friske midler til det visuelle kunstfeltet. Når man går tallene etter i sømmene viser det seg imidlertid at det er ganske lite per post og en del steder ser det også ut til at kompensasjon for prisstigning er forvekslet med friske midler. Dette er ikke godt nok. Dersom politikerne vil ha med seg kunstfeltet på en feiring av Kulturløftet 2 så må det komme mer penger.
2. UKS er en av de mange organisasjonene som fra og med 2010 ble overført fra Statsbudsjettet til Norsk kulturråd. Hvordan har denne endringen slått ut for UKS’ del og hva er organisasjonens største utviklingspotensial framover? Er det f.eks. noen sjanse for at vi får se UKS Biennalen og UKS Forum for samtidskunst gjenoppstå?
Overføringen til Norsk Kulturråd har fungert greit til nå, men når vi ennå ikke vet om Kulturrådet får tilstrekkelig med midler til Post 74 blir vi bekymret. De institusjonene som befinner seg på denne posten, UKS inkludert, har et stort uutnyttet potensial og når det kommer nye institusjoner inn så forblir budsjettene ganske trange. UKS jobber for tiden mye med fagpolitikk og forsøker blant annet å få på plass et assistentstipend. Når det gjelder UKS Biennalen så legger jeg merke til at folk ikke har glemt den, men det er ikke sikkert at det som var et viktig tiltak på 90-tallet er like viktig i dag. Tidsskriftet er ikke dødt, her er det noe på trappene, men det vil jeg gjerne få lov til å komme tilbake til.
3. Hva er etter ditt syn den viktigste «kampsaken» for det visuelle kunstfeltet når budsjettet nå skal behandles av Stortinget?
For UKS er særlig to ting sentrale: For det første bruker vi mye krefter for å få politikerne til å forstå den kulturpolitiske og næringspolitiske gevinsten ved å øke antallet arbeidsstipend. Det er rett og slett utrolig hvor mye kunstnerne gir tilbake til samfunnet for disse relativt beskjedne stipendiene. For det andre mener vi assistentstipendiet vil bli en utrolig god nyordning. Hensikten med assistentstipendiet er å gi en etablert billedkunstner en styrket arbeidssituasjon, samtidig som en nyutdannet kunstner får verdifull arbeidslivserfaring. Forslaget vårt fører til en profesjonalisering av kunstfeltet og gir økt kompetanse for alle parter. Vi håper å få gjennomslag for en slik ordning, enten i år eller til neste år. Vi er dessuten inne i en evaluering av støtten til kunstnerdrevne visningssteder og jobber for at midlene til dette skal bli permanente.
1. Hvor bra er egentlig kulturbudsjettet for 2013 for kunstfeltet?
Jeg skal være forsiktig med å svare for hele kunstfeltet, men det er utvilsomt mye positivt i budsjettet. Økte bevilgninger til en del formål og institusjoner og et budsjett som i det store og hele viderefører kunstløftet. En del omlegginger av kunstnerstipend og garantiinntekt skaper usikkerhet hos enkelte kunstnere, mens det på den andre siden gir en del nye muligheter for andre. Fra vårt ståsted i Nord-Norge hadde vi nok håpet at vår landsdel og ringvirkninger av regjeringens påståtte store nordområdesatsing skulle slå bedre ut også i kulturbudsjettet.
2. Nordnorsk Kunstnersenter har fått en økning på 600.000 kroner. Hvordan vurderer du denne økningen i forhold til det dere hadde bedt om?
NNKS har fått en økning på 11 %. Dette er vi svært godt fornøyd med og det betyr at vi har fått gjennomslag for noen av våre argumenter for økte tilskudd. I første rekke dreier dette seg om større internasjonal orientering og generell styrking av organisasjonen. Tilskuddet fra staten utløser også regionale midler hvor økningen også blir på 11%. Alt i alt gir dette oss nærmere 900.000 i økt driftstilskudd.
3. Hva er etter ditt syn den viktigste «kampsaken» for det visuelle kunstfeltet når budsjettet nå skal behandles av Stortinget?
Da vil jeg faktisk slå et slag for Nord-Norge igjen. I miljøet i Nord-Norge samarbeides det godt. Alle institusjonene innen det visuelle kunstfeltet har opprettet samarbeidsnettverk og møtes jevnlig. Samtidig har de tre nord-norske fylkene gått sammen om å utarbeide en strategi for visuell kunst i Nord-Norge, en strategi som støttes av institusjonene i landsdelen. For hele Nord-Norge må derfor den viktigste «kampsaken» bli at Stortinget ser at Nord-Norge snakker med én stemme og at strategien støttes opp med økte bevilgninger til det visuelle kunstfeltet i nord, både til fylkeskommunene, til kunstnerne og til institusjonene. Det skjer mye spennende inne feltet her nord, men de store bevilgningene og satsingene har en tendens til å havne sørpå.
1. Hvor bra er egentlig kulturbudsjettet for 2013 for kunstfeltet?
Det ser ut til at noen store og mellomstore institusjoner har kommet bra ut av budsjettforslaget for 2013, blant annet Kunstnernes Hus, Bomuldsfabrikken, Henie Onstad Kunstsenter og Nasjonalmuseet. Her ser det ut til at Regjeringen har fulgt opp løftene fra Stortingsmeldingen for visuell kunst. Ellers syntes jeg ikke det ser så bra ut. Det er ikke bevilget midler til den arrangørstøtteordningen for det visuelle kunstfeltet som ble trukket fram som en hovedprioritering i Stortingsmeldingen, og det ser heller ikke ut til at det er blitt bevilget mer midler til en styrking av utenlandssatsingen. Her kan det hende vi må vente til 2014.
2. Norsk kulturråd har fått en økning på 6 millioner kroner, herav 3 millioner kroner til Bergen Assembly. I tillegg har Norsk kulturfond fått en økning på 4,6 millioner kroner avsatt til bildekunstformål. Kan du forklare oss forskjellen på disse to postene? Hvordan vurderer du økningen i forhold til det feltet har behov for?
Seks millioner er foreslått bevilget for å styrke tiltak på post 74, hvor tre millioner er øremerket Bergen assembly. På Post 74 gis det tilskudd til drift av ulike typer institusjoner, som tidligere fikk tilskudd over andre poster på statsbudsjettet, men som i 2011 ble overført til Kulturrådet til videre forvaltning. Denne styrkingen av tiltak under post 74 er positiv. Det er viktig at gode tiltak får langvarig og forutsigbar støtte og jeg skulle gjerne sett enda mer midler i denne potten. Post 55, Kulturfondet, omfatter midler til ulike tiltak innenfor feltet, blant annet prosjektstøtte, midler til kunst og ny teknologi, utstyrsstøtte i fellesverksteder, kunstfestivaler og utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen. Årets økning er på 4,6 millioner og utgjør 15,8% av totale midler til utdeling. Jeg er glad for denne påplussningen, men visuell kunst ligger ennå sørgelig langt bak de andre feltene og økningen er langt unna vårt ønske om 25 millioner kroner ekstra til en helt ny arrangørstøtteordning.
3. Hva er etter ditt syn den viktigste «kampsaken» for det visuelle kunstfeltet når budsjettet nå skal behandles av Stortinget?
Det visuelle feltet har etter hvert sakket sørgelig akterut bevilgningsmessig i forhold til de andre feltene. I Kulturrådet har det visuelle feltet 29,2 millioner til utdeling i 2012 mens litteratur har 160,6 mill, musikk 164,7 mill og scenekunst 106,4 millioner. Det er ingen grunn til at gapet skal være så stort. Feltet må formidle til seg selv og omverdenen at det som skapes er av betydelig verdi for et stort antall mennesker. Et eksempel er den norske deltakelsen på årets Documenta. Jeg mener det er viktig å sørge for at norsk utenlandssatsing får et ordentlig løft. Bevilgningene bør ligge på et nivå som er på linje med land vi liker å sammenligne oss med. Dette bør bli en viktig kampsak; både for å fange opp og stimulere den kraftige økningen i aktivitet på dette feltet, men også for å sikre at norsk deltakelse på Veneziabiennalen holder mål i et stadig hardere og mer profesjonelt internasjonalt kunstliv både på kort sikt og i årene fremover.
1. Hvor bra er egentlig kulturbudsjettet for 2013 for kunstfeltet?
Jag avvaktar med att kommentera kulturbudget eftersom jag vill sätta mig in i den mer för att kunna svara bättre på ett generellt plan.
2. Kunstnernes Hus har fått en økning på 700.000 kroner. Hvordan vurderer du denne økningen i forhold til det dere hadde bedt om?
Det utökade anslaget är välkommet. Nu fortsätter vi arbeta mot att utöka våra ekonomiska ramar så vi kan skaffa oss det manöverutrymme som motsvarar Kunstnernes Hus behov och ambitioner.
3. Hva er etter ditt syn den viktigste «kampsaken» for det visuelle kunstfeltet når budsjettet nå skal behandles av Stortinget?
Det som med rätta upptar allas uppmärksamhet just nu är OCA:s möjligheter till program och till utlandssatsningar eller inte. Det är extremt problematiskt att OCA uppfattas som en smal verksamhet när man i själva verket fyller en viktig utbildningsfunktion för hela konstfältet. Det sänder ut märkliga signaler internationellt när man inte kan se den viktiga pendeln och balansen i ett reflekterat, sammansatt program på hemmaplan och hur det uttrycks genom verksamhet i utlandet.
