I Kunstkritikks julekalender saumfarer våre egne skribenter og inviterte gjester kunståret 2018 på jakt etter de mest minneverdige utstillingene, eventene og utgivelsene. Dagens bidragsyter er kritiker Kristoffer Jul-Larsen. Jul-Larsen er til daglig norsklærer på Høgskulen på Vestlandet og Kunstkritikks redaksjonsleder i Bergen.
*
For noen år siden var det en populær frustrasjon at sosiale medier gjorde en bevisst på alle de tingene en måtte gå glipp av. Tiden strakk ikke til! Nå har de fleste av oss blitt forholdsvis ufølsomme overfor ubehaget ved å klikke «Ignorer» på en Facebook-invitasjon, eller oppgi et uærlig «Skal på»-svar. At tid er vår mest dyrebare ressurs, det eneste vi har å investere i oppmerksomhetsøkonomien, har begynt å synke inn. Våren 2018 meldte jeg meg ut av de sentrale sosiale mediene – hovedsakelig av dopamin-relaterte årsaker. I tiden etter har en annen frustrasjon så vidt begynt å melde seg: Fortsatt strekker ikke tiden til noe som helst, men nå vet jeg ikke om hva som skjer før det er over. 2018 er året da jeg simpelthen ikke har fått med meg noe som helst, sett for lite, lest for lite, gjort for lite, og det jeg faktisk så, leste og gjorde, var ikke så jævla minneverdig. Her er en ufullstendig liste over tapte muligheter fra 2018.
UTSTILLINGER
Joachim Koester, Bringing Something Back, Bergen Kunsthall
Foto, film og video plassert i et utstillingslandskap med «meditasjonsplattformer» hvor publikum kunne legge seg ned for å hengi seg til hvit støy og fortellinger, høres simpelthen forlokkende ut. Og som en videre utforsking av film- og fotomediets materielle og kroppslige side speiler utstillingen en viktig side ved Martin Clarks periode som leder av Kunsthallen. Denne burde jeg sett.
The Land, Hordaland Kunstsenter, Bergen
Er det mulig å lage så mye mer spennende kunst med utgangspunkt i det ikke lenger så nye landskapsbegrepet? De diskuterer kritikk av romantikkens landskapssyn på Dagsnytt 18, liksom. Men jeg tror det fortsatt er ting å oppdage her, og denne listen av filmkunstnere fra USA, Norge og Sør-Afrika – James Benning, Bodil Furu, Michael MacGarry og Amie Siegel – gir meg i alle fall en følelse av vemod over ikke å ha benyttet meg av sjansen da verkene deres ble vist. At det var den siste utstillingen Anthea Beuys kuraterte ved HKS gjør det ikke bedre.
Orientering, Entrée, Tag Team Studio & Palmera, Bergen
En utstilling om og av kunst i det offentlige rom blir fort fryktelig demokratisk og tannløs: en serie demonstrasjoner av floskler om kunstens evne til å transformere det dagligdagse og nødvendigheten av å «holde alle sanser åpne». Det var vel kanskje derfor jeg holdt meg unna. Men dokumentasjonen jeg har sett fra dette prosjektet vitner om en så søt og morsom tilnærming til problemstillingene at jeg blir ganske ergerlig: Hva var det jeg holdt på med som var så jævlig viktig?
EVENTS
Moving into sparsely-lit areas: What methods of mediation can we imagine in our cultural spaces?, Landmark, Bergen Kunsthall
Forholdet til publikum, formidlingsproblemet, plager fortsatt kunstfeltet. Det slipper vi aldri unna i en kunstøkonomi som hviler tungt på offentlige midler. Desto mer forfriskende å se noen tilnærme seg problemet på en måte som er kompromissløs på kunstens vegne, historisk orientert, kritisk selvrefleksiv og estetisk selvbevisst, slik som dette dunkle arrangementet initiert av kunstneren Freja Bäckman. Jeg tror dette var et smart opplegg.
Presentation with Mad Mike Hughes, Aldea, Bergen
Den klisjébefengte grensen mellom kreativitet og galskap er stadig ganske artig – og vanskelig – å undersøke. Den autodidakte rakettbyggeren og flat-jordklode-predikanten Mad Mike Hughes illustrerer mulighetene og problemene godt. Morgenbladets artikkel om Aldeas workshop, arrangert av kunstnerne Magnhild Øen Nordahl og Cameron MacLeod, som Hughes ble bedt om å forlate etter at han la ut et kontroversielt manifest på Facebook, lar oss forstå at her gikk selv de av oss som ikke er så interesserte i raketter glipp av noe.
Krigsteateret Trident Juncture, Den Nationale Scene, Alltid Beredte Bergenskunstnere, Kunsthall 3.14, KMD Institutt for samtidskunst, Bergen
Jeg aner strengt tatt ikke hva som skjedde under denne samtalen om NATO-øvelsen Trident Juncture. Jeg har lyst til å si at det ikke er så viktig hva som ble sagt heller. Viktigere er det at det faktisk fant sted en samtale om vår politiske holdning til væpnet konflikt, på et tidspunkt da alle verdens stormakter synes stadig mer ustabile.
PUBLIKASJONER
Ane Hjort Guttu, Writings, Conversations, Scripts, redigert av Rike Frank, Torpedo Press, Sternberg Press, Kunsthøgskolen i Oslo
Herregud, så jævlig bra.
James Bridle, New Dark Age: Technology and the End of the Future, Verso Books, 2018
Herregud, så jævlig.
Special report Global Warming of 1.5 ºC, Intergovernmental Panel on Climate Change, 2018
Herregud.
Leserinnlegg