Ti spørsmål: Marte Aas

- Jeg er opptatt av å synliggjøre og diskutere underliggende strukturer og sammenhenger i samfunnet. Det sier Marte Aas, som åpner utstilling på Museet for samtidskunst.

Marte Aas. Foto: Anne Hansteen Jarre/Nasjonalmuseet for Kunst

Marte Aas (f. 1966) etablerte seg som fotograf på slutten av 1990-tallet og i relasjon til en generasjon postmoderne norske fotokunstnere med iscenesatt representasjonskritikk som hovedanliggende. Men Aas benytter ikke den typen dramatiske effekter som kjennetegner arbeidene til flere av disse fotografene. Hennes distanserte og observerende fremstillinger av norske landskaper i grenselandet mellom by og natur har vel så klare referanser til såkalt straight photography.

De siste årene har Aas også overført sitt særpregede uttrykk mellom iscenesettelse og dokumentarisme til film, og i sommer presenteres et utvalg av arbeidene hennes i begge medier på Museet for samtidskunst. Utstillingen Marte Aas: Film og fotografier er kuratert av Eva Klerck Gange og vises fra 18. juni til 19. september. I anledning åpningen presenterer Kunstkritikk et miniportrett av kunstneren.

1. Hvordan går forberedelsene til din kommende utstilling?

Helt fint. Det er bra å jobbe med en stab på Nasjonalmuseet som er så proffe. Alt blir ordnet til det beste for kunstner og kunst. Utstillingen blir akkurat slik jeg vil ha den.

2. Hva er det viktigste ved denne utstillingen?

Tematisk kretser utstillingen rundt det urbane landskapet/våre offentlige rom og hvordan mennesker forholder seg til dette, og fotografiets evne til å representere denne virkeligheten. Utstillingen viser noen eldre arbeider fra 1999 og 2008, men majoriteten av arbeider er nye. Jeg opplever at de gamle arbeidene setter det jeg jobber med nå i perspektiv. Det er interessant å få tydeliggjort denne kontinuiteten i sitt eget virke.

3. Når, hvordan og hvorfor ble du kunstner?

Jeg ble først fotograf, deretter ble jeg kunstner. Det skjedde da jeg oppdaget at jeg ikke var interessert i å jobbe for oppdragsgivere, men heller i det å utforske fotografi som språk i det åpne rommet som kunsten ideelt sett representerer.

4. Hvordan ser du på din rolle som kunstner i dag?

Jeg er opptatt av å synliggjøre og diskutere underliggende strukturer og sammenhenger i samfunnet. Kunstens evne til å bevege vedtatte oppfatninger og forestillinger og til å unndra seg definisjon er helt unik. Hvis jeg i min praksis kan være en del av dette er jeg fornøyd.

5. Hvordan vil du beskrive din arbeidsmetode?

Jeg anvender meg av mange forskjellige metoder i arbeidet mitt, alt fra konseptuelle strategier til dokumentarisme. Ulike fra prosjekt til prosjekt. Utgangspunktet er ofte en interesse for et bestemt fenomen eller et bestemt sted.

6. Kan du nevne noen samtidige kunstverk eller kunstprosjekter/praksiser som inspirerer deg?

Kunst som får meg til å tenke nye tanker, se nye sammenhenger. Kunst som overrasker og irriterer. Inspirasjon kan forsåvidt også like gjerne komme fra litteratur, musikk eller populærkultur.

7. Hvilken rolle spiller teori i ditt arbeid og hvilke teoretikere har eventuelt inspirert deg i det siste?

Jeg forholder meg til teori for å være istand til å sette arbeidene mine i kontekst. Urbanismeteori og medieteori i tillegg til fototeori har vært viktig. Botanikk og filosofi. Pluss at jeg leser kokebøker.

8. Hvordan kan bildekunstnere få lønn for sitt arbeid og samtidig opprettholde en kritisk holdning til det kommersielle kunstmarkedet og offentlige finansieringspartnere?

Dette fins det ikke noe enkelt svar på. Generelt mener jeg at kommersialisering og instrumentalisering er et problem for kunsten. Formålstjenlig kunst er sjelden interessant. Samtidig må man også innse at både marked og stat bidrar til opprettholdelse av et kunstsystem som vi alle bruker og er avhengig av. En offentlig debatt så vel som en debatt innad i kunstinstitusjonen er nødvendig i forhold til disse spørsmålene.

9. Hvordan kan vi utvikle en teori og en historie for samtidskunsten?

Dette er det heldigvis ikke min oppgave å svare på. Jeg er kunstner, ikke teoretiker eller historiker.

10. Hva kunne du tenke deg å forandre i kunstverden?

Kvinnerepresentasjon i store kunstinstitusjoner, samlinger og i den kommersielle kunstverden. Den instrumentelle forståelsen av kunst som de fleste politikere benytter. Uniformisme og ensretting av alle slag.

Leserinnlegg