Mandag 8. november la Jonas Gahr Støres nye regjering frem sin tilleggsproposisjon til den avtroppede Solberg-regjeringens statsbudsjett for 2022. Der kommer det frem at regjeringen og den nye kultur- og likestillingsministeren, Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet, vil gjøre en omfordeling på kulturbudsjettet med 100 millioner som skal styrke ulike kultur- og likestillingstiltak. Pengene til dette – og momskompensasjon for frivillige organisasjoner – hentes fra bevilgninger som tidligere var avsatt til Nasjonalmuseet.
33,2 millioner overføres til Statens kunstnerstipend, en økning som tilsvarer 100 nye stipendhjemler. Dette kommer i tillegg til Solberg-regjeringens forslag til kulturbudsjett fra tidligere i høst, som innebar en økning på 6,6 millioner fordelt på 20 nye stipendhjemler. Trettebergstuens tilleggsproposisjon gir derfor til sammen 39,9 millioner til kunstnerstipend fordelt på 120 nye stipendhjemler. Totalt bevilges det 258,8 millioner fra kulturbudsjettet til kunstnerstipend i 2022.
I tilleggsproposisjonen blir det samtidig foreslått en reduksjon på 248 millioner i bevilgningene til Nasjonalmuseet. Kuttet kommer fordi museet sitter igjen med en større egenkapital enn beregnet, grunnet forsinkelse i ferdigstilling av bygget og forskyvning av planlagte aktiviteter frem mot åpningen, samt lavere husleiekostnader enn det som var budsjettert.
– Kunstnerøkonomien er enormt viktig for regjeringen og for meg, og vi har gjort noen endringer nå for å peke ut retningen for det som er vårt prosjekt. Jeg signaliserer i denne tilleggsproposisjonen at vi kommer til å satse videre, sier Trettebergstuen til Kunstkritikk.
Selv om tilleggsproposisjonen øker antall stipendhjemler, viser budsjettet en nedgang fra 2020 da Solberg-regjeringen la til 100 millioner i en midlertidig pott til ekstraordinær stipendstøtte for kunstnere på grunn av pandemien. Arbeiderpartiet sa i fjor at de ville gjøre bevilgningene varige, da pandemien tydeliggjorde behovet for de ekstra midlene til kunstnerne.
– Min ambisjon er at vi skal opp igjen på det nivået, men vi får ikke gjort alt i ett budsjett. Vi har gjort tiltak nå som går direkte på kunstnerøkonomien. Samtidig har vi forlenget krisestøtteordninger frem til jul, og skal da se på om de skal forlenges ytterligere, sier Trettebergstuen.
I Hurdals-plattformen, regjeringsplattformen til Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), legges det opp til en videreføring av Kulturløftet, som ble påbegynt i partienes forrige regjeringsperiode. Det innebærer en gradvis økning av andelen av statsbudsjettet til kultur til 1%, men i budsjettet for 2022 legger de altså opp til en omfordeling og ikke en reell økning.
– Det har vært nødvendig i arbeidet med tilleggsbudsjettet å se på ulike innsparinger på alle felt, og her var det mulig å gjøre det, grunnet Nasjonalmuseets situasjon. I forbindelse med 2023-budsjettet skal vi komme tilbake til hva slags beregninger vi skal ha for Kulturløftet, og i hvilken takt vi skal nå 1%. Det begynner vi å jobbe med nå, sier Trettebergstuen.
Opprinnelig var det foreslått bevilget 881 millioner kroner til Nasjonalmuseet, men kuttet på 248 millioner resulterer i at museet får 631 millioner til neste år. Museet, som har planlagt å åpne i juni, må nå ty til posten for uforutsette utgifter for å gjennomføre det planlagte programmet, sier direktør Karin Hindsbo til Kunstkritikk.
– Forhåpentlig vil vi ha tilstrekkelig midler til å gjennomføre alle aktiviteter som planlagt i 2022. Men det er klart at bufferen for uforutsette hendelser i forbindelse med åpning av et helt nytt museum blir markant redusert. Vi vil forsøke å kartlegge mulige konsekvenser så snart det lar seg gjøre, sier Hindsbo.
I utgangspunktet er dette et engangskutt, men ubalansen i støtten til de store museene og kunstnerne har vært diskutert i forbindelse kunstnerøkonomireformen som Trettebergstuen har sagt hun ønsker å gjennomføre. Hindsbo frykter for museets fremtid dersom et slikt budsjettkutt vil videreføres for 2023.
– Vi registrerer at regjeringen kaller kuttet i bevilgningen for en engangsreduksjon. Det er svært viktig at dette er tilfelle, for dersom Nasjonalmuseet i 2023 får en bevilgning av omtrent samme størrelse som det nå foreslås for 2022, vil dette få alvorlige følger for museet og publikum. Det vil da bli særdeles vanskelig å levere i henhold til de føringer og ambisjoner vi opplever er tilknyttet det nye Nasjonalmuseet fra Kulturdepartementets side, sier Hindsbo.
Støre-regjeringen er tydelige i Hurdals-plattformen på at de skal gjennomføre en styrking av kunstnerøkonomien, og gi bedre arbeidsmuligheter og rettigheter til kunstnere og kulturarbeidere. Før valget var Arbeiderpartiet også åpne om sine ambisjoner om konkrete tiltak som pensjon fra første krone. Hvilke ordninger som blir realisert, er det den kommende kunstnermeldingen som vil gi grunnlag for, forteller Trettebergstuen.
– Vi har gitt beskjed til Stortinget om at vi venter med kunstnermeldingen fordi jeg ønsker å bruke bedre tid på den, fordi jeg vil sette mitt preg på den, sier kulturministeren.
– Vi skal også sette ned et utvalg som ser på sikkerhetsnettet og de sosiale rettighetene til kunstnerne i en større sammenheng. Det får man ikke gjort noe med på to uker, men dette er ting vi setter i gang nå.
Styreleder i Norske billedkunstnere, Ruben Steinum, sier i en pressemelding at han håper tilleggsbevilgningene er første skritt på veien for å gi kunstnerøkonomien et betydelig løft i årene som kommer.
– Vi håper det går mot en ordentlig kunstnerøkonomireform, sier Steinum, som mener at det i tillegg til ytterligere økning av kunstnerstipendene, trengs en reforhandling og modernisering av utstillingsvederlagsavtalen.
– To tusen kunstnere fyller hvert år over hundre tusen kvadratmeter med utstillinger til publikum i hele landet. Men kunstnernes andel av institusjonsøkonomien er på magre 1,6 prosent. De som skaper kunsten, får ikke betalt for jobben de gjør. Vi håper den nye kulturministeren også vil sørge for at kunstnere som stiller ut ved offentlige finansierte institusjoner skal få anstendig betalt, sier Steinum.
Gaveforsterkningsordningen var også oppe for diskusjon før valget, og både Ap og Sp har vært tydeligere på sitt ønske om å skrote ordningen. Men om ordningen skal endres eller fjernes vil vi få vite mer om i desember, forteller Trettebergstuen.
– Vi kommer tilbake til gaveforsterkningsordningen i nysonderingen av budsjettet i desember. Vi trenger litt mer tid på å bestemme oss for hvordan vi skal løse det og vi ser litt på ulike modeller. Så den kommer vi tilbake til i god tid før jul.
Utover økningen i kunstnerstipendene har Kulturdepartementet i sin tilleggsproposisjon satt av 20 millioner til Norsk kulturfond, der 10 millioner går til ordningen for musikkfestivaler og 10 millioner til ordningen for turné- og virksomhetstilskudd for musikere, artister og band, samt 4 millioner til etablerte scenekunstkompani og 1,8 millioner kroner til Fond for lyd og bilde. I tillegg kommer en momskompensasjon på 150 millioner kroner til frivillige organisasjoner.
Støres mindretallsregjering trenger et flertall i Stortinget for å få sitt budsjett vedtatt, og skal i første omgang i forhandlinger med Sosialistisk Venstreparti (SV). På spørsmål om hun selv er fornøyd med budsjettet, svarer Trettebergstuen følgende:
– Jeg er en ambisiøs kulturminister og vi har en ambisiøs plattform, og vi skal trappe opp pengene til kulturen, så jeg vil jo alltid ha mer. Men jeg mener at vi får friske penger inn på noen viktige satsninger nå, som peker retningen for vår kulturpolitikk.
Artikkelen ble rettet 10.11.2021 kl 10:59.
