Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Stian Gabrielsen is Kunstkritikk’s Norwegian editor. He was educated at the Art Academy in Oslo, where he also lives.
Guttormsgaards arkiv gjør alle som går i dialog med det til medarbeidere. Det er lærdommen i Anna Sofie Mathiasens utstilling Nytt och gammalt.
Samarbeidet mellom kurator Théo-Mario Coppola og biennaleledelsen er brutt.
Mikael Lo Prestis maleri på Standard (Oslo) ser det som kunstens oppgave å redusere omverdenens kompleksitet.
Agder fengsel huser Norges første kunstakademi for innsatte – et treårig kunstprosjekt i regi av KORO.
Når et styre bruker makten sin som politisk våpen, som i prosessen mot tidligere direktør ved Nordnorsk kunstmuseum Jérémie McGowan, vitner det om kritisk dårlig selvreguleringsevne.
Trygve Luktvasslimos komediehørespill på Oslo Kunstforening er en advarsel om hva som venter om vi slutter å kaste bort tid på kunst.
Kunstkritikks redaksjon om kunsten vi gleder oss til i Norge, Sverige og Danmark, til tross for en usikker situasjon.
Lenge leve patafysikken! Kunstkritikks norske redaktør, Stian Gabrielsen, velger tre utstillingsperler fra kunståret 2020.
Både individet og nasjonen kjemper for integriteten i Wendimagegn Beletes utstilling på Landsforeningen Norske Malere.
Who Wants to Live Forever? på Kunsthall Trondheim er et moralstykke som maner til forsoning med livets impermanens.
Kunstviter Hanne Hammer Stien ble valgt til ny styreleder på Stiftelsen Kunstkritikks årsmøte.
Marius Engh graver frem samtidskunstens okkulte aner på Kunstnerforbundet i Oslo.
Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.
Hvem tager ansvaret på sig, når verden synes at løbe amok? Kåre Frang tegner et præcist portræt af tidens flossede nervesystemer.
2026 framstår Isa Genzkens assemblage som uppriktigt vackra ikoner. Skönheten blir något att hålla fast vid när världen inte längre kan greppas.
