Storpolitikken har bolig i selv de mest trivielle objekter og handlinger i Jumana Mannas utstilling på Kunsthall Stavanger.
Pauline Boudry og Renate Lorenz tyr til i overkant rustikke midler for å si noe om forholdet mellom synlighet og ytring på Kunstnernes Hus.
Simon Daniel Tegnander Wenzels utstilling på BO i Oslo er en okkult infodump fra middelalderen i rett tid.
Gunvor Nervold Antonsen henter frem de menneskelige konsekvensene av et produksjonskrav uten unntak – med motorsag.
Martin White tar publikum med på en i overkant guidet tur gjennom arkivet til den kontroversielle psykiateren Carl Wilhelm Sem-Jacobsen.
Akvarellene til Marianne Hurum og Elisabeth Haarr går ut for å treffe mennesker og ta seg en røyk.
Rob Kulisek sender influenseren Meg Yates på luksusrehab i Sveits.
A K Dolven gir monokromet fingeren – eller heller skuldra.
Iver Jåks’ kunstnerskap er en bruksting, i beste mening.
På Guttormsgaards arkiv gir Sean Snyder et lynkurs i fremmedgjøring ved hjelp av lysbilder, terningspill og tangram.
Louise Jacobs tar tempoet ned med høyenergiperformance på Centralbanken i Oslo.
Yamile Calderón fanger byansiktets fortrekninger over sesonger og utbyggingsprosjekter.
Det flyter over av loppismateriale og fortvilelse i Kier Cooke Sandviks utstilling på Podium.
Skirt och vackert när Esse-Li Esselius experimentella polaroider från 1970-talet visas för första gången.
Den norske kunstvåren har den fyrrige energien til en sitcom fra 80-tallet.
Hvem er venn og hvem er fiende i Jelsen Lee Innocents utstilling på Nitja?
Kunstkritikk støttes av
