– Eg har eit oppheng i fjell som knusast. Her eg bur lev ein på fjellet sin nåde. Det går ras heile tida. Det sier Leander Djønne, som viser sin nye film Øyde til øyde i Oslo i helgen.
På RAM Galleri i Oslo viser fem kunstnere at menneskets hang til dekorasjon er iboende, ikke en luksussyssel man bedriver når alle andre behov er dekket.
– Det er mange kvalifiserte kandidater. Det sier styreleder Yngvild Færøy, som har fått inn 23 søkere til direktørstillingen ved Kunstnernes Hus.
Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester velger det mest interessante fra kunståret 2016. Hver dag fra 1. til 24. desember kommer et nytt bidrag. I dag: Nora Joung.
Skanneren gikk seg varm mens man hang ut sakte under Lobregat Balaguers bokkopierings-workshop Oslo Book HOHOL, hjemme hos Louise Dany.
– Om man kunne forestille seg sameksistens før, hvor er vi nå? Det er spørsmålet kurator Nada Raza stiller i utstillingen The Missing One som åpner på OCA i Oslo i dag.
Calle Segelbergs Logo till 30-åriga kriget på Diorama i Oslo er en klam, men konsentrert maleriutstilling som fremstiller mennesket som en stakkarslig sjablong.
Sandra Mujingas utstilling Real Friends på Oslo Kunstforening er velkomponert, hektisk og ender i en slags tiltro til det betraktende subjektet. I skikkelsen av en gorilla.
– Som kunstner kan jeg bidra til å synliggjøre problemstillinger som er usynlige for folk flest, sier Siri Hermansen, aktuell med utstillingen True North på Samisk senter for samtidskunst i Karasjok.
Magnus Wallins utstilling Seven Monochromes and a Smiley på Oslo Kunstforening er en memento mori på maks volum.
– Jeg skjønner ikke hvordan kunst ikke kan være politisk. Det sier Lotte Konow Lund, som åpner en midt i karrieren-utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i dag.
Køer så lange at publikum ble anmodet om å gi opp – performancefestivalen Soppen i Ekebergparken var ikke bare festival i navnet.
Det nye Hvedekorn ankommer poetisk fornyet med billedkunsten ved sin side og åbner talrige spændende døre. Man savner den ene, hvor håbet om fremtiden findes.
Kusligt när Martin Jacobsson utforskar bildens negativitet i den artificiella intelligensens epok.
Det flyter over av loppismateriale og fortvilelse i Kier Cooke Sandviks utstilling på Podium.
Skirt och vackert när Esse-Li Esselius experimentella polaroider från 1970-talet visas för första gången.
Kunstkritikk støttes av
