I Kunstkritikks julekalender velger våre skribenter og inviterte gjester det mest interessante fra kunståret 2017. I dag: Nicholas Norton, kunsthistoriker og en av Kunstkritikks faste skribenter.
Yafei Qis utstilling på Noplace i Oslo er en selvbiografisk, hardtslående kritikk av det kinesiske samfunnets forventninger til kvinner.
Den nye boken til Rogaland Kunstsenter forsøker å skrive et regionalt kunstengasjement inn i en større fortelling om sosialt engasjert praksis.
– Vi kan bli nødt til å avlyse utstillinger, sier Knut Blomstrøm fra Trafo Kunsthall i Asker utenfor Oslo. Akershus fylkeskommune har foreslått å halvere støtten til galleriet.
Sammenstillingen av den glemte ekspresjonistmaleren Joronn Sitje og lydkunstner Jana Windern på Trafo Kunsthall fremstår som ufullstendig kuratorarbeid.
I Marte Aas’ utstilling Cité Europe på Kunstnerforbundet i Oslo er et aldrende kjøpesenter en allegori for EUs enorme utfordringer.
Than Hussein Clarks utstilling på galleriet VI, VII i Oslo er et kammerspill med gjenstandene i hovedrollen.
En svømmetur blant selvlysende skulpturer ga anledning til å reflektere over menneskelig eksistens. Og kunstfeltets vernissagekultur.
Eirik Sæthers skrekk-utstilling Family Friendly på Kunstnernes Hus er befolket av en gjeng outrerte dukker med spraybokser og et horn i siden til A4-livet.
Hovedutstillingen Alien Matter under Transmediale i Berlin viser at mediekunsten er mest politisk virksom når teknologien blir anvendt direkte.
Røykfylte klubbomgivelser og blendende lys utgjør scenografien for Nora Joungs stilsikre navigasjon av popkulturelle markører.
I en dobbeltutstilling om situasjonismen på Kunsthall Oslo er det den kollektive leken som skaper produktive og inspirerende frirom. Revolusjonen virker litt lenger unna.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.
