Kunstnerforbundet i Oslo åpner i kveld fire utstillinger som alle nærmer seg tingenes verden med underfundig humor.
– For Sápmi har kunsten alltid vært et must. Kunsten har banet vei for politiske endringer. Det sier Máret Ánne Sara, som støtter brorens kamp i Høyesterett for å beholde sine reinsdyr.
– Kritikerens oppgave i dag er å motarbeide den sittende regjeringens språk om kunst og kultur, sier Kjetil Røed, påtroppende redaktør i tidsskriftet Billedkunst.
Publikums avføring tas imot med takk i Skiptvet på Galleri F15, en utstilling der kunstneren inntar rollen som talerør og agitator for småbøndene.
Catherine Opies utstilling på Henie Onstad Kunstsenter spenner fra aggressive portretter av LGBT-miljøer i LA til forsonende fremstilling av hennes egen sønn som prinsesse.
Mercedes Mühleisens soloutstilling på Kunsthall Oslo skildrer en døende katt som livgivende kompost.
– Jeg ser ikke ved første øyekast hva mange av arbeidene har med fremmedgjøring å gjøre. Kunstkritikk snakket med journalist for Artnet, Amah-Rose Abrams, på Momentums pressevisning i går.
– Innser du at i dette økosystemet finnes det ingen mennesker? spør Pinar Yoldas, en av kunstnerne på Momentum 9, som åpner i morgen.
I regjeringens kulturbudsjett for 2026 satses det ikke på visuell kunst. For en av landets viktigste kunstinstitusjoner er situasjonen akutt.
Två nya konstinstitutioner i Almaty, Kazakstan, stärker stadens position som navet i ett dynamiskt centralasiatiskt konstliv klämt mellan Moskva och Peking.
Standard sier farvel til sine nåværende lokaler med Shikh Sabbir Alams uthaling av øyeblikket.
Med øje for porøs oldtid og brutal olieudvinding zoomer Alia Farid ind på det kuwaitisk-irakiske grænseland. Nænsomt, men også lidt for didaktisk.
