Det kunstnerstyrte galleriet No Place i Gamlebyen i Oslo åpnet dørene tidligere i år og Elna Hagemanns Fafner will teach you fear er fjerde utstillingen så langt. Mange av Hagemanns arbeider tar utgangspunkt i opera, noe som kom tydelig fram i Duet I og Duet II, som begge ble vist på UKS i 2009. Det er som oftest menn man møter i Hagemanns filmer og disse er som regel av en viss fysisk størrelse, på grensen til det korpulente. Hagemann setter sine subjekter i kompromitterende situasjoner, enten de må sitte nakne i et tablå som er snudd på hodet eller må stappe munnen full av mat mens de synger opera. Fafner will teach you fear er intet unntak.
I denne videoen møter vi to menn; en tynn mann forer en mer omfangsrik mann, Fafner, med pudding, pølse, kake og aspic, mens Fafner synger et utdrag fra Wagners opera Siegfried mellom matbitene. I Wagners opera er Fafner dragen som skal lære drakedreperen Siegfried frykt. Her er Siegfried byttet ut med Sigmund Freud, gestaltet av den tynne mannen, som tilsynelatende har som mål å ta Fafner av dage gjennom overforing og ikke med sverdet. Llikevel ligger Fafner tilbakelent på en sofa, som en annen psykoanalytisk pasient. Han mottar dog kun mat og ingen analyse. Den lett absurde konstellasjonen med Sigmund og Fafner kontrasteres av Hagemanns bruk av mørke og dystre fargetoner, noe som skaper en mystisk spenning når kamera intimt glir over maten, tapeten, lysene og en plante og minner litt om sekvenser fra David Lynchs filmer. Rommet kameraet beskriver er også fysisk representert i utstillingen. Bak veggen med den store projeksjonen finnes tapeten fra videoen og de samme lysarmaturene. Beveger man seg litt lengre bak lerretet finner man en bregne og mugne rester fra maten Fafner blir servert i videoen.
Selv om utstillingen består av de samme elementene som Hagemann vanligvis jobber med – menn, mat og opera – konstitueres Fafner will teach you fear i tillegg av en rekke dobbeltheter og forvekslinger, som tykk og tynn, Siegfried og Sigmund, mat og sverd, foring og psykoanalyse, video og kulisse. Sammen med en mer dynamisk kameraføring peker dette ut over det humoristiske som definerte tidligere arbeider. Hagemann skaper en motsigelsesfull verden hvor alt dreier seg rundt vår skrøpelige kropp og hvor neste skje av pudding eller terapi kan drepe.
