Parallelt med demonteringen av årets festspillutstilling med fotografen Torbjørn Rødland, har Bergen Kunsthall lansert maleren Mari Slaattelid som neste års festspillkunstner. Utstillingen skal vises både i Bergen og på Kunstnernes Hus i Oslo året etter.
Mari Slaattelid omtales som en av Norges mest markante malere siden midten av 1990-tallet. Hun bor og arbeider i Oslo, men har vokst opp på Vestlandet:
– Jeg er fra Voss, og når du er vossing så er det Bergen som er byen. Det var dit du reiste for å ta kunstutdannelse og for å se kunst, og Festspillutstillingen er en skikkelig institusjon i det bildet. En tenker jo ikke når en er 20 år en skal stille ut der, så jeg synes det er stort at det skjer, og at det kommer nå passer meg bra. Det er en stor ære, sier Slaattelid til Kunstkritikk.
Pressemeldingen fra Bergen Kunsthall legger vekt på Slaattelids veksling mellom figurasjon og abstraksjon, hennes dialog med kunsthistorien og andre medier, samt en stadig utforskning av maleriets rammeverk.
– Hennes malerier uttrykker en respekt og kjærlighet til kunsthistorien, men samtidig også en motstand og stadig kamp med mediet. Jeg tror det er denne nerven som gjør hennes malerier så sterke, sier Steinar Sekkingstad, kurator ved Bergen Kunsthall.
Festspillutstillingen i Bergen vil bestå av en rekke nyproduserte arbeider, mens presentasjonen på Kunstnernes Hus vil ha et større fokus på dialog mellom nye og tidligere arbeider.
– Det er nok ingen overraskelse at jeg skal vise maleri, men akkurat hva det blir er litt tidlig å si. Jeg vil prøve å gjøre noe på maleriets premisser, noe sterkt og selvfølgelig. Jeg har jobbet i mange år med spørsmålet om hva maleriet kan gjøre og hva som er dets styrke. Det er ikke et medium for de mest dagsaktuelle meldingene, slik jeg ser det, det virker på en litt annen måte. En fordel med maleri er at selve mediet, eller materialiteten, er så til de grader erkjent. Andre kunstformer, som ligger nærmere «inter media» har selvfølgelig også et medium, men kanskje også en mer naiv tro på innholdssiden i verket, som kunstneren tror han kontrollerer. Den som maler vet at selv nøling og omveier blir avlest og er meningsbærende. Det som til slutt blir sagt, sies på en uoversiktlig måte. I det ligger det noe radikalt, sier Slaattelid til Kunstkritikk.
Kan du si noe om hva du tenker på når du maler?
– Akkurat nå er jeg i Hjartdal, en liten bygd i Telemark der jeg kan jobbe uforstyrret, og i hodet har jeg med meg de tingene jeg har gjort de siste ti, kanskje tyve årene. Det er på en måte det som driver meg, det jeg ikke fikk til sist. Jeg synes jeg jobber med de samme tingene hele tiden, mot å oppnå en enkelhet, noe malerispesifikt. Ikke for mye fantasi eller fortelling. Jeg leter etter det som virker, noe umiddelbart som føles varig og som du orker å se igjen og igjen, sier Slaattelid til Kunstkritikk.
Mari Slaattelid har tidligere stilt ut på Nasjonalgalleriet i Oslo, Astrup Fearnley Museet, i København, Helsinki og i Malmö. I 2000 vant hun den prestisjefulle prisen Carnegie Art Award. Slaattelid var lenge tilknyttet Galleri K i Oslo, men med overgangen til Standard (Oslo) tidligere i år blir hun den fjerde festspillkunstneren fra dette galleriet siden 2013.
