Den første utgaven av Oslobiennalen, Oslo kommunes storsatsning på kunst i offentlig rom, skulle etter planen vare i fem år og avsluttes i 2024. Da det i vår ble kjent at biennalen hadde overskredet budsjettet med seks millioner kroner utløste det en stor mediediskusjon og hard kritikk fra kunstfeltet i Oslo. – Uten feltets tillit har jeg ikke lenger noen legitimitet, uttalte den ene av biennalens to kuratorer, Per Gunnar Eeg-Tverbakk til Kunstkritikk, og valgte å trekke seg som kurator. Biennalens andre kurator, Eva González-Sancho, har siden vært sykemeldt.
Stein Slyngstad, direktør for Kulturetaten i Oslo kommune, sier nå til Kunstkritikk at biennalen avsluttes før planen. Allerede i 2021. – Det er vanskelig å se for seg å ansette nye kuratorer for å gjennomføre og utvide et allerede formulert og delvis lagt program. Kulturetaten har derfor besluttet å avslutte førsteutgaven i 2021, to år før planen, men selvfølgelig gjennomføre igangsatte og forpliktede prosjekter, sier Slyngstad.
Daglig leder i Oslobiennalen, Ole Giskemo Slyngstadli, sier noen få prosjekter var tenkt å vare utover 2021, og disse vil antagelig utgå. Avgjørelsen om å avvikle førsteutgaven tidligere er tatt av direktøren for Kulturetaten, og Slyngstadli nevner flere faktorer, de viktigste er kuratorsituasjonen, institusjonell kritikk av den valgte modellens lengde, merforbruket i 2019, pandemiens innflytelse på arrangementer og den økonomiske situasjonen.
Oslobiennalen er underlagt Kulturetaten og finansiert av Kunstordningen, som disponerer 0.5% av kommunens investeringsbudsjett. Kunstnerorganisasjonene kritiserte spesielt denne organiseringen, og i et felles opprop hevdet Norske Billedkunstnere, sammen med fire andre organisasjoner, at Kulturetaten omfordelte midler fra kunstordningen til en satsing etaten selv ønsket seg. «Med omleggingen av kunstordningen har konsekvensen blitt en maktkonsentrasjon i kulturetaten, og etter opprullingen av den ansvarsløse disponering av ordningens midler, er tilliten i fagmiljøet svekket», skrev organisasjonene i Klassekampen, 30. mai.
– Det er høyst betimelig og relevant å stille spørsmål ved om biennalen burde vært organisert som en del av Kulturetaten. En diskusjon om dette vil selvsagt være en del av vurderingen når vi skal ta stilling til om det blir en andreutgave av Oslobiennalen, sier Slyngstad.
Slyngstad hevder Kulturetaten ikke fikk noen signaler om budsjettoverskridelsen før like før jul i 2019. Overskridelsen kom også som en overraskelse på Eeg-Tverbakk. Ole G. Slyngstadli forklarte budsjettsmellen med store ambisjoner og et høyt tidspress. Fra mai til oktober 2019 presenterte biennalen 24 prosjekter, og ikke tre som opprinnelig planlagt. Underskuddet ble dekket inn av mindre forbruk i andre deler av Oslo kommunes kunstordning, fra biennalens eget budsjett og ved å redusere biennalens kunstproduksjon i 2020.
– Hva gjenstår på programmet til Oslobiennalen?
– Det er viktig å understreke at vi har et solid program som fortsatt har interesse og formidlingspotensial, og det gjenstår mye bra kunst. Vi har inngåtte, ikke fullførte delavtaler av ulik størrelse, hva gjelder kontraktsforpliktelser, med Anna Daniell, Mette Edvardsen, Nador/Oliveira, Jonas Dahlberg, OSV (Freuchen, Tenningen og Major), Rose Hammer, Katja Høst, Ed D`Souza, Knut Åsdam, Carole Douillard, Julien Bismuth, Michelangelo Miccolis, Dora Garcia, Oliver Godow, Gerd Tinglum, Adrian Balseca, Belén Santillán og Graziela Kunsch. Det er store variasjoner i hvor langt de er kommet. Det kan tenkes vi vil lage et avslutningsprogram hvor flere av verkene fra åpningen reprogrammeres, sier Slyngstadli.
