I forrige uke kom nyheten om at søkerlisten til stillingen som direktør for Office for Contemporary Art (OCA) var klar. Styreleder Marit Reutz kunngjorde på spørsmål fra Kunstkritikk at navnene på de 58 søkerne ikke kom til å bli offentliggjort.
Kunstkritikk har siden rettet spørsmål til OCA om hvorvidt de kan påberope seg å være unntatt Offentlighetsloven, når deres styre utnevnes av Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet. Loven slår fast at det skal utarbeides offentlige søkerlister så snart som mulig etter at søknadsfrist er gått ut. Bare søkere som spesifikt har fremmet ønske om anonymitet kan unndras offentlighet.
Flere stilte seg tvilende til om beslutningen om hemmelighold var juridisk holdbar. I et innlegg på Kunstkritikk skrev Lars Toft-Eriksen, kurator ved Munch-museet i Oslo:
– Jeg lurer på hvilket grunnlag OCA har for denne beslutningen. Dette er en beslutning som neppe holder juridisk, og demokratisk er svært tvilsom med tanke på OCAs rolle i norsk kunstliv.
– Det er pussig å lese at styreleder så kategorisk avviser noen offentliggjøring av søkerlisten, kommenterte museumsleder ved Vigelandmuseet, Jarle Strømodden, i sitt innlegg kort tid etter.
Nå innrømmer styreleder Reutz feilen, og sier at det hele beror på en misforståelse. Siden private stiftelser vanligvis ikke er underlagt krav om offentliggjøring, mente styret at dette også gjaldt for OCA. At så ikke er tilfelle når staten oppnevner styret og står for finansieringen, ble de først klar over denne uken, forteller Reutz til Kunstkritikk.
– Og da er vi selvfølgelig klar til å gå ut med offentlig søkerliste, sier hun.
Når denne listen vil bli tilgjengelig, kan hun ikke gi et klart svar på. Da noen av søkerne har ønsket å beholde sin anonymitet, må det innhentes begrunnelse fra disse, som så må overprøves juridisk.
– Siden vi har en rekke utenlandske søkere, er det vanskelig å si nøyaktig hvor lang tid dette vil ta. Men vi skal være så raske som overhodet mulig, lover Marit Reutz.
