– Jeg kan forsikre at situasjonen ikke er løst

Momentum åpner denne helgen, mot viljen til den nylig oppsagte kuratoren for biennalen, Théo-Mario Coppola.

Théo-Mario Coppola.

Tre dager før den planlagte åpningen av House of Commons, den ellevte Momentumbiennalen i Moss, fikk kuratoren Théo-Mario Coppola sparken. I en pressemelding hevdet direktør for Galleri F15 og Momentum, Dag Aak Sveinar, at beslutningen gjenspeiler et alvorlig kontraktbrudd. Han hevder Coppola ikke har levert viktige tekster, blant annet en kuratoruttalelse, verksbeskrivelser og kunstnerbiografier. Biennalen ble først utsatt på ubestemt tid, men skal nå åpne denne helgen, uten sin kurator.

– Vi har lagt opp til å fortsette i tråd med Coppolas intensjoner. Vi ivaretar kuratorens arbeid. Vi har en forpliktelse overfor kunstnerne til å gjennomføre, sier Sveinar til Kunstkritikk.

Sveinar har overtatt det kunstneriske ansvaret for biennalen, og beskriver lørdagens arrangement som en «soft opening». Utstillingsarenaene åpnes for mindre grupper, i tråd med gjeldende smittevernsregler, mens biennalens performanceprogram vil vises i august. Momentum har fortsatt ikke utgitt noe skriftlig materiell eller nærmere beskrivelse av biennalen enn det som står i den opprinnelige pressemeldingen.

Partene snakker nå sammen gjennom advokater. Sveinar mener Momentum har forsøkt å komme Coppola i møte, men han vil ikke gå nærmere inn på hvordan.

– Ballen ligger hos han. Vi står på at vi vil heve kontrakten, når han ikke har levert det han skal levere, sier Sveinar.

Kunstnere i skvis

10 av biennalens 27 kunstnere har signerte et opprop for å gjeninnsette Coppola. Oppropet er ikke signert av noen deltakerne med tilknytning til Norge. Ingen kunstnere har hittil trukket seg fra utstilling, og det er uklart hva slags makt Coppola kan sette bak kravet til biennalen.

Styreleder i Norske Billedkunstnere, Ruben Steinum, har vært i kontakt med flere av de deltakende kunstnerne, og forteller at enkelte har opplevd indirekte press om å trekke seg i kjølvannet av oppslagene i media.

– Det er problematisk at en internkonflikt setter kunstnernes mulighet til å vise verkene på spill. Det kan hverken Momentum eller Théo-Mario Coppola være bekjente av, sier Steinum til Kunstkritikk.

Dag Aak Sveinar mener oppropet til støtte for Coppola kom som en følge av at Momentum ikke hadde kommunisert med kunstnerne.

– Senere gikk vi til kunstnerne og forklarte konflikten. Vi er i dialog, og ingen har trukket seg så langt, sier Sveinar.

S-AR, Trappepaviljong (1), 2021. Fra Momentum 11 som åpner til helgen. Foto: Eivind Lauritzen / Momentum.

Internasjonale og lokale ambisjoner

I et intervju publisert på nettsidene til Institut français Norge fremgår det at Coppola ønsker et internasjonalt nedslagsfelt for Momentum 11, og at dette har fått institusjonelle implikasjoner: «For eksempel har jeg fått fjernet den distriktspregede undertittelen [Nordisk festival for samtidskunst] fra biennalens navn». Coppola beskriver biennalen som en eksperimentell plattform, eller et «produksjonsbyrå», som kan knytte bånd med samarbeidspartnere i forskjellige land, «altså det motsatte av selve ideen om en nasjonal og estetisk avkrok».

Dag Aak Sveinar sier Coppolas prosjekt med å finne fellesskapsløsninger og bygge samhørighet, var utslagsgivende i ansettelsesprosessen. Samtidig understreker han at biennalen er et instrumentelt politisk samarbeid mellom biennalen og Moss kommune.

– Det nye er at vi flytter tyngdepunktet fra Møllebyen i Moss til landskapsvernområdet ute på søndre Jeløy. Søndre Jeløy er et herregårdssted og Galleri F15 er en tidligere bolig. Områdene rundt, med hager og landskapsvernområde, bærer preg av natur- og kulturhistorie. Vi jobber med å lage en forvaltningsplan for kulturlandskapet. Det er en del av premisset for denne utgaven, og alt dette snakket med vi med Coppola om.

Står Momentums ressursrammer i forhold til biennalens internasjonale ambisjoner?

– Andre biennaler har ambisjoner om å vokse, men vi vil heller være en biennale som kan besøkes på én dag. Vi holder egentlig på formatet og forholder oss til den økonomiske rammen. Denne utgaven har faktisk krympet litt på grunn av pandemien. Vanligvis har vi greid å jobbe sammen med kuratoren, blitt godt kjent og funnet løsninger. Det har vi ikke fått til denne gangen og det forbauser meg. Vi har ikke gjort noe annerledes eller store endringer i mandat og visjon.

Sveinar er ikke bekymret for Momentums fremtid eller utsiktene til å ansette nye kuratorer. Han peker på biennalens robuste organisasjon og lange erfaring med å produsere samtidskunst.

– Dette blir ikke et setback som merker oss for lang tid, kanskje det heller blir en styrke at vi setter ned foten og tar et sånt valg. Når motparten ikke leverer på kontrakter og avtaler så må man ta tak i det. Det er en redelighet som ligger til grunn, sier Sveinar.

Pandemien har gjort at ingen internasjonale kunstnere har kunnet besøke Moss. Sist Coppola var i Norge var i oktober. På telefon fra Paris hevder han til Kunstkritikk at informasjonen som gis av Galleri F15 er unøyaktig og inkonsekvent, men han vil foreløpig ikke imøtegå beskyldningene om kontraktsbrudd eller svare på hvorfor samarbeidet strandet.

– Jeg kan forsikre at situasjonen ikke er løst. Hvis jeg ikke blir gjeninnsatt som kurator må House of Commons avsluttes, sier Coppola.

S-AR, Sylinderpaviljong (1), 2021. Fra Momentum 11 som åpner til helgen. Foto: Eivind Lauritzen / Momentum.

Leserinnlegg