Torsdag forrige uke dukket de første teltene opp utenfor Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Dagen etter besto leiren av seks telt, samt sofa, bålpanne, palestinske flagg og en rekke bannere og plakater med slagord som «All eyes on Rafah», «Down with Zionism» og «Academic boycott for Palestine».
– Vis solidaritet ved å boikotte israelske akademiske institusjoner, og gi i stedet plass til palestinske akademikere som har fått sine institusjoner totalt utslettet av Israel, oppfordrer Carmel Alabbasi, masterstudent ved Kunstakademiet, som er talsperson for aksjonen på KHiO.
Alabbasi er opprinnelig fra Jaffa, men vokste opp i Gaza, siden familien deres ble fordrevet i 1948. De har blant annet bodd i Stavanger tidligere, og har også studert kunst i Berlin. Sist de bodde i Gaza var i 2021. Som så mange andre palestinere har de mistet familiemedlemmer de siste månedene, og hjemmet deres i Gaza er bombet i stykker, men de forteller at foreldrene har klart å komme seg i sikkerhet i utlandet. Etter sju måneder med israelsk bombing, bakkeinvasjon, fordrivelse og utsulting av befolkningen i Gaza er nå minst 35 000 drept, rundt to millioner fordrevet, og store deler av befolkningen i Gaza har nå ikke annet tak over hodet enn en teltduk. Infrastruktur, kulturinstitusjoner, sykehus og universiteter er ødelagt.
– For at en endring skal skje, må det tas radikale grep for å stå opp mot de ustoppelige israelske drapsmaskinene. Spesielt når alle politikere og internasjonale rettsinstitusjoner har sviktet Gazas befolkning, sier Alabassi til Kunstkritikk.
I midten av april slo studenter ved Columbia University i New York seg til i telt på campus, med krav om akademisk boikott av Israel og andre tiltak til støtte for Palestina. Aksjonen spredte seg raskt til andre universiteter, både i og utenfor USA, og er nå blitt til en internasjonal studentbevegelse. Det dukker stadig opp nye teltleire rundt om i verden, også i Norden. Ved Universitetet i Oslo har studenter teltet siden 1. mai, og det er tilsvarende aksjoner ved universitetene i Bergen, Trondheim og København.
I tillegg til inspirasjonen fra studentprotestene i USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, trekker Alabbasi frem nyhetene om invasjonen av Rafah, området sør i Gaza som store deler av befolkningen har flyktet til fordi det feilaktig ble fremstilt som «trygt» av israelske myndigheter, som en utløsende faktor for aksjonen.
– Vi har vært aktive i å vise solidaritet og øke bevisstheten om folkemordet i Gaza siden begynnelsen, men etter sju måneder med fortsatte tilintetgjørelsesaksjoner, inkludert bombing av alle universitetene, rettet mot professorer, akademikere og studenter i Gaza, uten at det har kommet seriøse tiltak fra KHiO eller andre vestlige akademiske institusjoner, fant vi ut at vi måtte eskalere våre aksjoner.
De aksjonerende kunststudentene har tre hovedkrav, som sammenfaller med krav som fremmes av studenter internasjonalt: Avslutt institusjonelt samarbeid med israelske universiteter, avslutt innkjøpsavtaler med selskaper som tjener på okkupasjonen, og støtt gjenoppbygging av palestinske utdanningsinstitusjoner.
I tillegg har studentene noen krav som gjelder spesifikt for Kunsthøgskolen. For det første ønsker de at KHiOs offisielle uttalelse om krigen i Gaza skal bruke ordet «folkemord» og oppdateres til en fordømmelse av «det pågående folkemordet i Gaza». Alabbasi forteller at det har vært mye debatt om uttalelsen som er publisert på skolens nettsider, og at den allerede har vært oppdatert flere ganger.
Studentene krever også at skolen skal etablere en tydelig posisjon for akademisk boikott av israelske utdanningsinstitusjoner. Dessuten vil de at KHiO skal kunne tilby minimum fem akademiske stipender til kunstnere fra Gaza fra neste skoleår. I dag finnes det slike stipender for ukrainske studenter. Alabbasi mener det å tilby stipend til studenter fra Gaza er spesielt viktig med tanke på at utdanningen ikke lenger er gratis for studenter fra utenfor EU, etter lovendringen i fjor.
– Norge må bidra til å gjenoppbygge det akademiske og pedagogiske systemet i Gaza, spesielt etter bombingen av alle universitetene i Gaza, som rammet mange forskere og professorer. Dette kan skje gjennom akademisk utveksling og tilbud om nettbaserte kurs til studenter i Gaza. Men folkemordet må opphøre for at alt dette skal kunne skje!
Studentene, som sier de blir i leiren til kravene blir møtt, vil også arrangere ulike samlinger, blant annet med lesesirkler og filmvisninger.
– Vi mener at engasjementet ikke er stort nok, spesielt ikke når vi snakker om en kunstskole. Derfor er solidaritetsleiren viktig for å motivere studentene til å delta i lesesirkler og utdanne seg selv, sier Alabbasi. De mener det er problematisk at man i akademiske institusjoner hele tiden snakker om postkolonialisme og avkolonisering, uten å ta opp at Palestina lider under Israels koloniale bosetterprosjekt.
– Som kunststudenter arbeider vi med temaer som lengsel, dødelighet, traumer, solidaritet, etikk og moral gjennom abstrakte tekster, og det føles fremmedgjørende å diskutere disse temaene samtidig som vi er tause om det som skjer i Gaza akkurat nå.
– Denne leiren er ekstremt viktig for at vi som kunstnere skal lære hvordan vi skal lese omgivelsene våre, hvordan vi skal vise solidaritet med våre jevnaldrende i Gaza som systematisk har blitt drept, skadet, fordrevet og forbudt å studere på grunn av Israels vilkårlige bombing av utdanningsinstitusjoner, sier Alabbasi.
Rektor ved KhiO, Marianne Skjulhaug, sier til Kunstkritikk at hun forstår behovet studentene har for å slutte seg til det internasjonale studentfellesskapet. Hun understreker at studentene har fått tillatelse til å markere sin solidaritet ved å slå leir på campus.
– Jeg ser positivt på at de med utgangspunkt i kunstnerens og kunstens rolle vil invitere til diskusjoner og samtaler som kan åpne for nye perspektiver og forhåpentlig være med å påvirke til våpenhvile.
Ifølge Skjulhaug har KHiO kartlagt at skolen ikke har formelle avtaler med israelske institusjoner. Hun sier at de vil ha et møte med studentene om deres krav i dag, 13. mai, og et eget ledermøte i morgen for å diskutere veien videre.
Det er for øvrig ikke så lenge siden Kunstakademiet i Oslo hadde et samarbeid med palestinske kolleger. Kunstakademiet i Oslo bidro til å opprette et Kunstakademi i Ramallah i 2007, og de to institusjonene hadde siden et samarbeid i mer enn ti år. Det formelle samarbeidet med Kunstakademiet i Ramallah ble avsluttet da akademiet gikk inn i Birzeit University i 2019. Men Skjulhaug forteller at det fortsatt er tette bånd mellom Kunstakademiet ved KHiO og kolleger og studenter i Ramallah.
