I en underskriftskampanje tar det anonyme kollektivet Art Not Genocide Alliance (ANGA) til orde for å utestenge Israel fra årets Veneziabiennale, som åpner for publikum 20. april. «Ingen folkemord-paviljong på Veneziabiennalen», skriver ANGA i brevet som ble utsendt i går.
ANGA viser til FNs internasjonale domstol ICJ, som nå etterforsker hvorvidt Israel begår folkemord mot palestinere på Gazastripen. Domstolen beordret at Israel skulle gjøre hastetiltak for å forhindre folkemord, likevel fortsetter angrepet på Gaza, påpekes det i brevet.
Foreløpig teller brevet 8731 underskrifter. Flere nordiske kunstnere, kuratorer og kulturarbeidere har skrevet under. Blant de norske som har skrevet under er Geir Haraldseth, kurator ved Nasjonalmuseet, Trine Otte Bak Nielsen, kurator på Munchmuseet og kunstner og professor ved Kunstakademiet i Oslo, Pedro Gómez-Egaña. Noen internasjonale navn er: Charles Esche, direktør ved Van Abbemuseet i Nederland, kunsthistoriker og kritiker Claire Bishop, kunstner Nan Goldin og den britisk-palestinske kunstneren Rosalind Nashashibi.
Blant kunstnerne som har skrevet under er også Ane Hjort Guttu, professor ved Kunstakademiet i Oslo. Hun sier til Kunstkritikk at hun støtter kulturell, politisk og økonomisk boikott av Israel «så lenge landet okkuperer Palestina, og i hvert fall så lenge de bedriver folkemord». Guttu er redd protester som denne neppe vil stanse Israel.
– Men jeg tror alle må markere seg i sitt eget felt og med de midler de har til rådighet. Russland ble utestengt fra Veneziabiennalen etter invasjonen av Ukraina, og det er ubegripelig for meg hvorfor de samme prinsippene ikke skal gjelde for Israel.
Også danske Sidsel Meineche Hansen, som deltok på Veneziabiennalen i 2022, har skrevet under oppropet. Hun sier til Kunstkritikk at hun er enig i brevets formulering om at ethvert kunstverk som offentlig representerer staten Israel er en godkjennelse av den israelske stats politikk.
– Kunstfeltet er en del av kulturindustrien og det er behov for en total boikott av den israelske staten for å stoppe okkupasjonen av Palestina og folkemordet på det palestinske folket, sier Meineche Hansen.
Svenske Lina Selander stilte ut på Veneziabiennalen i 2015. Hun sier til Kunstkritikk at hun er enig i det som står i brevet, og at hun ikke har så mye å tillegge. Men hun mener et slikt brev kan bidra til forandring.
– Jeg synes det er viktig at vi viser vår motstand mot det forferdelige som Israel gjør, at vi ikke aksepterer at det skal være business as usual. Særlig i lys av hvordan regjeringer og offisielle representanter velger å agere og ikke agere, i kontrast til en folkelig motstand mot dette grusomme massemyrderiet som bare fortsetter og forsetter, sier Selander.
ANGA nevner to andre tilfeller der Veneziabiennalen har tatt tydelig stilling til politiske spørsmål og utestengt nasjoner fra deltakelse. På grunn av apartheid-lovene var Sør-Afrika utestengt mellom 1968-1993. Mens russiske deltakere, så vel som enhver institusjon og person med bånd til den russiske regjeringen, har vært utestengt siden 2022. I brevet påpeker ANGA at ledelsen av Veneziabiennalen har uttalt seg tydelig mot Russlands krigføring i Ukraina, men at de har vært stille om Israels krigføring på Gazastripen. Biennalen har ikke svart på Kunstkritikks henvendelser.
Moderna Museet i Stockholm har ansvar for årets nordiske paviljong på Veneziabiennalen. Museets direktør, Gitte Ørskou, sier museet støtter alles selvsagte rett til å skrive under brevet. Men hun vil ikke svare på om museet støtter Israels deltakelse på biennalen, og mener dette spørsmålet må rettes til biennaleledelsen.
– Vi som oppdragsgivere – Moderna Museet, Kiasma og OCA – har ansvar for den nordiske paviljongen. I denne rollen verken ønsker eller kan vi jobbe for å ekskludere andre land. Som sagt, dette er en sak for biennalens ledelse, sier Ørskou til Kunstkritikk.
Artikkelen ble sist oppdatert 27. februar kl 18.20.
