På tampen av fjoråret bevilget Norsk kulturråd 2,5 millioner til etableringen av Kunsthall Trondheim. Disse midlene, i kombinasjon med kommunal støtte på 3 millioner, sikrer den planlagte ombyggingen av Trondheims sentrale brannstasjon til permanente lokaler for kunsthallen. Når brannmenn og brannbiler flytter over i en ny stasjon i mai i år, starter dermed arbeidet med å bygge om hele huset – og å gjøre første etasje og underetasjen om til kunsthall.
– Det er mye som har falt på plass for oss nå, det er kjempegøy, sier Helena Holmberg, som siden april 2013 har vært ansatt som kurator og prosjektleder for Kunsthall Trondheim.
– Etter lang tid og mange diskusjoner og ulike ideer om plassering, så er det faktisk nå på gang, og vi kommer til å åpne i de nye lokalene i september 2016. Det kjennes helt fantastisk, sier Holmberg til Kunstkritikk.
I desember 2013 ble prosjektet vedtatt i bystyret, og i oktober 2014 i fylkestinget. Når det først begynte å ordne seg, skjedde alt veldig fort.
– Nå er det en total enighet politisk fra de ulike partiene om at man vil støtte kunsthallen, og at det er viktig for Trondheim og for regionen. Vi tror kunsthallen vil kunne ha en ganske stor virkning på fylket som helhet. Om vi skaper en sterk sentral scene i Trondheim, vil det kunne generere aktivitet også i andre deler av regionen, sier Holmberg.
Siden september 2013 har Kunsthall Trondheim hatt midlertidige lokaler i en tidligere frisørsalong. Fra dette ganske ordinære gallerilokalet på 195 kvadratmeter, vil kunsthallen etter flyttingen få hele 900 kvadratmeter til disposisjon.
– Vi utlyste en konkurranse, og valgte lokalene i brannstasjonen fordi de var best – og faktisk til en rimelig pris. Det viktigste for oss er at det er et funksjonelt og fleksibelt, hensiktsmessig bygg, som også vil tilfredsstille kravene til universell utforming. De store portene til brannstasjonen kommer fortsatt til å være der, og det er utmerket med tanke på transport og synlighet. Selve grunnrenoveringen kommer gårdeieren til å stå for, mens midlene vi har fått fra Kulturrådet og kommunen går til tilpasning av lokalene. Det kommer til å bli fint. En del av lokalene kommer til å bli klimatilpasset, slik at vi kan vise kunst fra museumssamlinger. Klimatilpassede lokaler finnes faktisk ikke i Trondheim i dag, ikke engang på Trondheim Kunstmuseum, sier Holmberg.
Mens Holmberg snakker durer lydsporet til et videoverk av Jonas Dahlberg – kunstneren bak Memory Wound, det omdiskuterte vinnerforslaget til minnested ved Utøya og regjeringskvartalet – i bakgrunnen. Det minner sterkt om fabrikkstøy, og også bildene gir inntrykk av et enormt maskineri. Men det Dahlberg har filmet i verket som vises i kunsthallen for øyeblikket, er innsiden av en liten spilledåse.
– Jeg mener det er viktig å presentere Jonas Dahlberg for det norske publikummet nå. Han er blitt en sentral kunstner i Norge, og det er hans første soloutstilling her. Dette er også hans første nye galleriutstilling på et par år, han har arbeidet mye med kunst i offentlige rom den siste tiden. Jeg skulle gjerne ha kunnet gjøre en større utstilling med ham, sier Holmberg.
Hun forteller at når de nye lokalene tas i bruk, skal staben utvides til fem ansatte, og det planlegges en bred virksomhet med et intensivt program. Grunnlaget for videre drift er til en viss grad sikret i og med støtten fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, som står som eiere i Kunsthall Trondheim AS, som ble etablert i januar i år. Men kunsthallen søker også om fast driftstøtte fra Norsk kulturråd fra 2016.
– Tatt i betraktning at Trondheim er Norges tredje største by, er kunstscenen ganske liten. Det er bra at kunsthallen kommer på plass, for det behøves virkelig. Dette er en universitetsby, med 40 000 studenter og flere hundre utenlandske forskere. Det er rimelig at det finnes en kunsthall med høy standard her. Det gjelder å nå frem til et publikum som finnes, men som i dag ikke har kontakt med kunstscenen. Man må utvikle en situasjon der man når en kritisk masse, for å kunne bli en attraktiv partner på ulike måter, for kunstnere og publikum, sier Holmberg. Hun forteller at en viktig del av planleggingen fremover er å koble sammen kunsthallen med folkebiblioteket, som ligger vegg i vegg.
– Biblioteket har veldig mange besøkende, så vi håper at vi kan ha et samarbeid med dem. Det blir en passasje mellom byggene, en glasstunnel. Mellom kunsthallen og biblioteket kommer det også til å være en bar, og vi ser for oss at det skal kunne fungere som en arena som for ulike arrangementer.
En annen viktig samarbeidspartner for kunsthallen er kunstakademiet, som er en del av universitetet. Holmberg forteller at Det nasjonale stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid har gitt midler til et toårig prosjekt kalt Divisions, hvor kunstakademiet er hovedaktør, med kunsthallen som strategisk partner. Gjennom seminarer, workshops, nyproduksjon av verk og utstillinger, kommer prosjektet til å undersøke kunstnerens rolle i postindustrielle samfunn, og kunstens rolle i samtidens kunnskapsproduksjon.
Oppstarten av Divisions vil finne sted i forbindelse med neste utstilling på kunsthallen, belgiske Sven Augustijnens Summer Thoughts. I samarbeid med akademiets instituttleder Florian Schneider og den belgiske kuratoren Corinne Diserens arrangeres da en workshop med den italienske teoretikeren Maurizio Lazzarato.
Holmberg legger vekt på at arbeidet med å utvikle den lokale scenen også inkluderer samarbeid med institusjoner utenfor regionen og utenfor Norge.
– Et verk av Lina Selander, som vi produserte og viste i fjor, inngikk også i hennes første større utstilling A Series of Images About You på Kalmar Konstmuseum. Det verket skal for øvrig vises i Venezia i år, forteller Holmberg. Hun trekker også frem samarbeidet med forlaget OEI editör om utgivelsen av Ulla Wests publikasjon Tankegångar, som West arbeidet med under et halvannenmåneds opphold i Trondheim høsten 2013.
Til høsten innleder kunsthallen et samarbeid med Second Kyiv Biennale of Contemporary Art. – Kunsthall Trondheim kommer til å være en satellitt til biennalen, og en del av prosjektet The School of Kyiv. Vi håper å kunne engasjere både ukrainske og norske kunstnere i prosjektet. Noe av det som står på ønskelisten fremover, er for øvrig muligheten for å ha et residensprogram i tilknytning til kunsthallen, sier Holmberg.
