«Vi, flertallet av kunstnerne og deltagerne i den 31. São Paulo-biennalen, som motsatte oss enhver assosiasjon med israelsk statsstøtte, har i dag blitt hørt.»
Slik åpner pressemelding fra 55 av de totalt 70 deltagende kunstnerne og kunstnergruppene på São Paulo-biennalen, som åpnet for pressen på mandag.
Forrige uke forlangte kunstnerne i en pressemelding at biennalen skulle si fra seg de 40 000 dollarene i sponsormidler de hadde mottatt fra det israelske konsulatet i São Paulo. Etter lange forhandlinger mellom kunstnerne og biennalestiftelsen, der kuratorene støttet kunstnerne i et støttebrev, gjorde stiftelsen i går et språklig krumspring, og erklærte at internasjonale sponsormidler som stammer fra nasjonalstater kun støtter sine respektive kunstnere. Helt konkret betyr dette at logoen til Consulado General de Israel em São Paulo fjernes fra den offisielle sponsorsiden til biennalen, og flyttes over til sidene der de israelske kunstnerne presenteres.
De 55 protesterende kunstnerne er fornøyd med løsningen, og uttaler i samme pressemelding at de nå har demonstrert at de hadde rett til å kreve transparens når det gjelder sponsormidler. De hevder også at de med dette har stilt grunnleggende spørsmål om hvordan sponsormidler i noen tilfeller går på akkord med kunsten under større kulturarrangementer.
Løsningen ble møtt med glede fra de fleste kunstnerne, også fra flere av de israelske deltagerne. Yochai Avdrahami signerte ikke det opprinnelige oppropet, men syntes allikevel at utfallet av saken er bra.
– Jeg er glad for denne løsningen, jeg oppfatter den som rimelig.
Avdrahami synes ikke det er problematisk at sponsorstøtten fra Israel nå knyttes til hans navn.
– På generelt grunnlag representerer jeg ingen. Sponsorstøtte inngår i et formelt system, som igjen er en viktig del av kunstfeltet. Disse pengene kom jo opprinnelig på grunn av min og andre israelske kunstneres deltagelse. Hadde sponsorstøtte fra bestemte land vært et premiss for deltagelsen min, hadde jeg vurdert dette annerledes. Men São Paulo-biennalen er jo ikke en nasjonal biennale som f.eks. Venezia-biennalen.
