– Jeg henvender meg aldri til et kunstpublikum

I juni ble det annonsert at den franske kunstneren Saâdane Afif skal være convener for den neste utgaven av triennalen Bergen Assembly, som vil finne sted i 2022. Forrige uke besøkte Afif Bergen for andre gang siden han påtok seg oppdraget. Da Kunstkritikk stakk innom Bergen Assemblys kontorer for å hilse på og høre tankene hans om det han kaller «the quest that lies ahead», fortalte han at disse ukene er avgjørende for å oppdage byen og få et forhold til dens institusjoner og kunstnere.

Bergen Assemblys convener har ansvar for triennalens kunstneriske profil og innhold. Afif ser en parallell mellom Bergen Assemblys modige selvdefineringsstrategi, som blant annet kommer til uttrykk gjennom deres uortodokse terminologi, og hans egen kunstneriske praksis. Han tror dette er en mulig grunn til at han ble gitt oppgaven.

– Bergen Assembly søker etter en måte å arbeide på, oppretter arenaer for kunstopplevelse, produksjon av ideer og spørsmål, med muligheter for innspill og bidrag, som ligner måten jeg selv arbeider.

I en årrekke har Afif utforsket hvordan det å opptre som kurator og gi oppdrag til andre kan styre arbeidet hans som kunstner. Han er kjent for langvarige prosjekter, slik som det pågående Lyrics. Det begynte i 2004 med at Afif ba den franske performance-kunstneren Lili Reynaud-Dewar skrive fire sangtekster om fire av arbeidene hans. Verket har gjennom årene vokst med stadig flere bidrag fra forskjellige kunstnere, og Lyrics-serien rommer nå over to hundre sangtekster skrevet av mer enn hundre bidragsytere.

Afif hevder at han aldri lager kunst med sine egne hender. Utstillingssituasjonen erstatter atelieret og blir et eksperimentelt rom og en anledning til å bruke tid og en rekke bidragsytere aktivt for å utvikle prosjekter. Afif innrømmer at denne tilnærmingen innebærer en viss risiko.

– Jeg er interessert i de mulige poetiske, performative og kroppsliggjorte formene for historiefortelling som viser seg gjennom en slik arbeidsform, forklarer han.

Afif vil ikke røpe noe spesifikt om ideene sine ennå, siden de sannsynligvis vil forandre seg, Men publikum kan forvente en kuratorisk prosess som ligner måten Afif jobber på som kunstner, der han legger vekt på å skape rom som samler folk og hvor samarbeid er en måte å gi andre oppdrag på. Afif oppmuntrer samarbeidspartnerne sine til å ta i bruk egne ferdigheter innenfor utstillingskonteksten, noe som kan skape historier han håper vil nå ut til flere enn det vanlige kunstpublikummet.

– Jeg henvender meg aldri til et kunstpublikum, sier Afif, og legger til at han ser triennalen som noe som først og fremst er der for et lokalt publikum.

– For tiden har mange utstillinger smarte akademiske og teoretiske konstruksjoner som beskriver verkene. Jeg vil presentere kunst av høy kvalitet, men jeg er helt uinteressert i det spektakulære. Afif har heller ingen planer om å bruke Bergen Assembly som en anledning for å vise frem egne ideer. Ambisjon er å fortelle historier som blir til underveis i prosessen og som kan stå på egne ben.

– Et virkelig kunstverk er vilt. Jeg vil ikke presentere verk i en sammenheng som gjør at de fremstår som ville dyr i en dyrehage.