– Ingen kolonisator fortjener å stå på toppen av et fjell

Natt til søndag ble Hans Egede-statuen i Nuuk påført maling. Kunstneren Aqqalu Berthelsen har brakt en melding til offentligheten fra de ukjente gjerningspersonene.

Statuen av Hans Egede i Nuuk, natt til søndag 21. juni.

Natt til søndag 21. juni, nasjonaldagen til Kalaallit Nunaat, som Grønland heter på grønlandsk, ble statuen av den dansk-norske misjonæren Hans Egede i hovedstaden Nuuk påført rød maling slik at prestekjolen fremstår som blodig, og sokkelen ble tagget med inuittiske symboler og ordet «decolonize». Dessuten har staven i statuens høyre hånd blitt gjort om til en pisk.

Neste år er det 300 år siden Hans Egede reiste fra Norge til Grønland og startet misjonsvirksomheten som innledet den dansk-norske koloniseringen av landet. Statuen av Egede i Nuuk er et sentralt plassert landemerke ved den såkalte «Kolonihavnen», som på grønlandsk kalles Nuutoqaq (gamle Nuuk). Oppe på en fjellknaus ved siden av en rødmalt trekirke står Egede med byen i ryggen og skuer ut mot havet.

Det er ikke kjent hvem som har modifisert statuen i Nuuk, men de har kommet med følgende uttalelse: «Det er på tide at vi slutter å hedre kolonisatorer, og at vi begynner å ta tilbake det som rettmessig tilhører oss. Det er på tide å avkolonisere vår bevissthet og vårt land. Ingen kolonisator fortjener å stå på toppen av et fjell på denne måten. Vi trenger å lære sannheten om vår historie.»

Det er den grønlandske kunstneren Aqqalu Berthelsen, også kjent under navnet Uyarakq, som har brakt meldingen videre til offentligheten. Berthelsen, som er bosatt i Inari i Finland, deltok blant annet i den samiske kunstneren Joar Nangos prosjekt European Everything under Documenta 14 i Kassel, sammen med den grønlandske rapperen Tarrak. Han sier til Kunstkritikk at han i årevis har argumentert for at alle statuer av Hans Egede bør fjernes, altså ikke bare statuen i Nuuk, men også statuene utenfor Marmorkirken i København, ved Trefoldighetskirken i Oslo, utenfor Harstad kirke og foran Lofotkatedralen i Vågan. Han begrunner behovet for riving med at statuene av Egede er symboler for undertrykkelse og kolonisering.

I følge den grønlandske avisen Sermitsiaq er politiet i Nuuk i gang med etterforskningen av statuemalingen, og har snakket med flere personer. Meningene om Hans Egede-statuen i Nuuk er for øvrig delte blant folk i Grønland, det er også mange som vil beholde den, og debatten er langt fra ny. Statuen ble første gang bemalt på 1970-tallet, og senest tagget ned i 2012 og 2015. Diskusjonen om hvorvidt Egede bør få bli stående eller ikke har naturligvis fått ny aktualitet i forbindelse med de mange rivingene av statuer rundt om i verden den siste tiden.

Som del av de verdensomspennende Black Lives Matter-markeringene i kjølvannet av at George Floyd ble drept av politiet i Minneapolis 25. mai, har demonstranter revet ned statuer av en rekke slavedrivere, koloniherrer og rasister. Rivingen av statuer har medført debatt internasjonalt, og i Norden har det enn så lenge blitt med debattene.

Harstad, 2018: Aqqalu Berthelsen gir statuen av Hans Egede utenfor Harstad kirke et par tradisjonelle inuittiske solbriller. Foto: Joar Nango.

Leserinnlegg