Masterbloggen.no er et nytt tverrfaglig initiativ for å øke formidlingen av forskning på masternivå. På bloggen publiseres innlegg om utvalgte masteroppgaver fra flere ulike fagfelt – blant dem kunsthistorie.
Kunstkritikks Heidi Bale Amundsen, som nå er universitetsstipendiat i kunsthistorie/estetikk ved Universitetet i Oslo, er blant dem som til nå har presentert sine masteroppgaver på Masterbloggen.no. Tittelen på hennes masteroppgave i kunsthistorie er Fotografi, fenomenologi og nærværserfaring – En undersøkelse av fotografiets nærværsdimensjon på bakgrunn av Roland Barthes’ punctumbegrep og Joel-Peter Witkins og David Nebredas postmoderne kunstfotografi.
Fagredaktør for Masterbloggens kunsthistorieseksjon, Eva Rem Hansen, som til daglig er informasjons- og formidlingsmedarbeider ved Hordaland kunstsenter, sier til Kunstkritikk at fokuset vil bli på nyere kunst, men at hun forsøker å balansere utvalget slik at de ulike universitetene er representert, og at det blir en noenlunde jevn fordeling mellom norsk og internasjonal kunst.
– Målet er at kunsthistorieinnleggene som publiseres på Masterbloggen skal være interessante for fagfolk – kunsthistorikere og kunstnere – samtidig som de «populariseres» og tilpasses lesere som ikke kjenner så godt til kunst fra før. Jeg håper dessuten at dette kan være en arena som vil brukes av ulike institusjoner for å orientere seg om hva slags kompetanse som finnes blant yngre kunsthistorikere, sier Hansen til Kunstkritikk.
Fagredaktør for Masterbloggens kunsthistorieseksjon http://masterbloggen.no/category/kunst/ er Eva Rem Hansen, som til daglig er informasjons- og formidlingsmedarbeider ved Hordaland kunstsenter, sier til Kunstkritikk at fokuset vil bli på nyere kunst, men at hun forsøker å balansere utvalget slik at de ulike universitetene er representert, og at det blir en noenlunde jevn fordeling mellom norsk og internasjonal kunst.
– Målet er at kunsthistorieinnleggene som publiseres på Masterbloggen skal være interessante for fagfolk – kunsthistorikere og kunstnere – samtidig som de «populariseres» og tilpasses lesere som ikke kjenner så godt til kunst fra før. Jeg håper dessuten at dette kan være en arena som vil brukes av ulike institusjoner for å orientere seg om hva slags kompetanse som finnes blant yngre kunsthistorikere, sier Hansen til Kunstkritikk.
