Det nytter ikke å konsultere nettsiden, om man vil vite hvem som står bak det kommende uavhengige galleriet NoPlace i Gamlebyen i Oslo. Trykker man på «Who» får man for øyeblikket et bilde av et skilt med påskriften «Utopia» og et sitat av Örvar Þóreyjarson Smárason: «finally we are no one». Det eneste som gis av harde fakta er (paradoksalt nok) en presis stedsangivelse: NoPlace befinner seg i Oslogate 2B.
De som står bak NoPlace er imidlertid kunstnerne Karen Nikgol, Stian Gabrielsen, Kristian Skylstad og Petter Buhagen. I følge de fire var det Karen Nikgol som fant lokalet og tok initiativ. Navnet er tatt fra en skrinlagt roman av Kristian Skylstad som refererer til Thomas Moores bok Utopia. På spørsmål fra Kunstkritikk om det ikke er temmelig typisk at det er en gjeng med unge menn som står bak et nytt uavhengig visningssted, svarer de at det i alle fall er typisk med kjønnsdeling, og trekker frem Galleri Rekord, Rakett og Torpedo bokhandel som eksempler på prosjekter drevet kun av kvinner.
– Men jeg er jo jente, ler Skylstad (Kristian er til dels også kjent som Kristina) og lover at han, som galleriets kvinnelige alibi, skal sørge for at det vil bli vist mye feministisk kunst.
– I tillegg heter jo daglig leder Karen, som er et jentenavn! Sånn sett kan man si at det er perfekt kjønnsdeling, kommenterer Buhagen.
Det planlagte utstillingsprogrammet er i alle fall ikke like mannsdominert. NoPlace åpner etter planen 11. februar, med en utstilling bestående blant annet av et eldre videoverk av Marina Abramovic, fra tiden da hun var del av en jugoslavisk kunstnergruppe, arbeider av Runhild Hundeide, som er student ved Kunstakademiet i Oslo og senere i år skal ha soloutstilling på OCA, Kjersti Andvig, Adam Lewis Jacobs, samt Javier Rodriguez og Dag Nordbrenden. Flere navn kan fortsatt komme til. Åpningsutstillingen antyder i følge Nikgol, Gabrielsen, Skylstad og Buhagen en retning for galleriet.
– Det blir mye minimalisme – poetisk minimalisme. Feminisme, Beat-orientert kunst, lekne sosialantropologiske prosjekter og fotografi, sier de fire.
– Og etter åpningsutstillingen å dømme ser ut til at dere vil komme til å presentere både utenlandske og norske kunstnere?
– Vi har planlagt soloutstillinger med to utenlandske kunstnere i vår: Javier Rodriguez og Nelis van Hulten. Av planene som foreligger kan også nevnes at det blir en soloutstilling med Elna Hagemann og en utstilling med Jon Eirik Kopperud og Saman Kamyab. Den norske bad boy Erik Tidemann er også blitt foreslått, sammen med spøkefuglen Adam Lewis Jacob, en London-basert kurator. Ole Martin Lund Bø skal gjøre en maleriutstilling og Kristine Jakobsen lanserer sin nye bok på stedet.
– Hva vil dere med NoPlace? Hva vil dere tilføre?
– Det handler ganske enkelt om kunstnerne som stiller ut her. Vi har ikke noen programfestet agenda utover å vise bra kunst. NoPlace er en satellitt som vender ryggen til den institusjonaliserte delen av kunstfeltet. Vi står med ryggen til – folk kan prikke oss på ryggen, men vi reagerer ikke nødvendigvis.
– Kommer NoPlace til å arrangere noe annet enn utstillinger?
– Vi planlegger noen konserter, små, akustiske intimkonserter – blant annet kommer Phaedra til å holde en konsert før sommeren, og vi vil ha en del screening av film. Det kommer dessuten til å være mulig å spille Eternal Darkness på Nintendo på alle åpninger – et spill basert på H.P. Lovecrafts verker. Vi har også en peis i resepsjonen, så det går an å komme inn og varme seg, sier kvartetten bak NoPlace til Kunstkritikk.
Første utstilling på Noplace:
http://noplace.no/