Almost Always Is NOT Nearly Enough
Det er en lettelse å se at den nåværende utstillingen på galleriet faktisk har ekskludert samtlige mannlige aktører», skriver vår anmelder Kristian Skylstad, som ellers ikke akkurat virker lettet.
Kritikk
Angst i det 21. århundre
Som en av seks utstillere i «Afrika i Oslo» ønsker UKS å trekke en linje fra Munchs «Skrik» til vårt eget sekelskiftes angst, opprivende endringer og meningstap på en global scene.
Tommy sticker till Cornwall
Om historie og om å bli gammel, om forskjellen mellom Motorsagmassakren 1 og 2, og om drømmen om å komme seg unna kunstverdenen
Old news, shitty wrapping
Førsteinntrykket er fryd og gammen. Det samme er det andre inntrykket. Men så går utstillingen, bokstavelig talt, rett i kjelleren.
Om å standardisere mangfold
I stedet for reelt komplekse byrom med mange individuelle aktører resirkuleres klisjeer på det mangfoldige og eksotiske i en frosset form i Grønland Basar.
Hole in One “ Mot en mindre arkitektur
Realiseringen av byggeprosjektet Barcode vis-a-vis den nye operaen i Bjørvika, er blant de dristigere urbane grepene initiert av Oslo kommune de senere årene.
Det dekorative og det estetiske rommet
Utstillingen tillater kun å la seg betrakte i sideblikket, men er urokkelig i sin motstand mot ytterligere undersøkelse.
Erogene soner
Å plassere kunstverk i konteksten av alle samtidige relevante diskurser er et regnestykke som innbefatter en uendelighet, og dermed et umulig formidlings- prosjekt.
Demoner i kjelleren
Vi er på en surrealistisk og eksistensiell reise i vestens sjeledyp. Der ser det ikke pent ut.
Film eller kunst?
«Comme au Cinema» tar for seg filmens evne til selvrefleksjon og selvgransking, men problemstillingen «hvordan kinofilmen påvirker dagens kunstnere» forutsetter en forestilling om at det går et klart skille mellom film og kunst.
Lost in time
Årets Yokohama-triennale vil utfordre mega- utstillingenes form og vestens kunsthegemoni med temporale kunstformer og performance, men lykkes i liten grad.
Ein, zwei, polizei
«Vad är det som driver de?», frågar den ene snutchefen den andre. Vi är långt inne i filmen när det händer, gott över halvvägs. «En myt» är det korta svaret. Han vänder ryggen till kameran och ser ut genom fönstret med händerna på ryggen.
