Zombie-Documenta
Organisatoriske ændringer skal sikre en skandalefri Documenta 16. Men hvor troværdig er en verdensudstilling for kunst i Tyskland med det nuværende kulturelle klima?
Organisatoriske ændringer skal sikre en skandalefri Documenta 16. Men hvor troværdig er en verdensudstilling for kunst i Tyskland med det nuværende kulturelle klima?
Besettelsen vår med rask emosjonell avkastning fratar oss evnen til å forstå kulturen vi lever i.
Danske kunstinstitutioner er præget af en tavshed angående krigen i Gaza, som i flere tilfælde går imod deres egne strategier. Men hvordan ser institutionelt ansvar ud i 2024?
Det danske kunstforår er lastet med blockbustere – med glimt af eksperiment og modstandspoesi.
Kan kunsten handle om noe annet enn klima og miljø i 2024? Ikke hvis du spør norske institusjoner denne våren.
Nationalmuseum kan andas ut för stunden, konstlivet splittras av ett upprop för Gaza men alla älskar queer- och performancekonst.
Skal vi ha en fruktbar diskusjon om maktstrukturer i det norske kunstfeltet må vi se på hva ulike utstillinger får til, ikke bare pøse på med egne erindringer, slik Anna Ihle gjør.
I kommentaren Snillvasking glemmer Nicholas Norton det usynlige arbeidet kuratoren gjør.
Når forestillingerne om kunstens autonomi og forfatterens død er kørt på lossepladsen, er der bare den nøgne afsender tilbage.
Performa i New York virker så oppslukt av sitt eget selvbilde at biennalen har glemt å spørre seg hva dens kunstneriske formål er i dag.
Men billederne overlever for evigt. Postkort fra et residency.
Kunstakademiet i Agder fengsel innfrir den sosiale kunstens sjeldent innfridde løfte om en kreativ myndiggjøring av deltageren.
Är monumentet på väg att ersättas av verk som sätter individens positiva upplevelse i centrum? Nytt minnesmärke över terrordåd i Stockholm hyllar kärleken.
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Gyldenpris Kunsthall i Bergen skylder fortsatt produksjonsstøtte til tre av kunstnerne de stilte ut i 2024.
Med aviser, balloner og undskyldninger på stribe inviterer Banu Cennetoğlu til samtale om menneskerettigheder. Man skal være vågen for at få dybden med.