Åsmund Thorkildsen: Samlingen største utfordring
– Museets største utfordring er å kunne bygge opp en samling av en slik kvalitet at den kan rettferdiggjøre det nye bygget.
– Museets største utfordring er å kunne bygge opp en samling av en slik kvalitet at den kan rettferdiggjøre det nye bygget.
– I stedet for et eget museum for samtidskunst fikk vi en avdeling i det nye Nasjonalmuseet. For min del gikk noe viktig tapt da dette skjedde.
– Museet for samtidskunst har sällan fångat upp de viktiga konstnärsskapen tidigt i karriären.
– Alene det at kalde det for et museum for samtidskunst og ikke moderne kunst var fremsynet og på forkant med udviklingen internationalt.
– Jeg liker faktisk lokalene på Bankplassen godt som utstillingsrom. Det er liksom et akkurat passe stort museum.
– De klart vigtigste bidrag har været soloudstillinger. Samlingen og de mere tematiske udstillinger har ikke rigtigt kunnet løfte opgaven.
– Museet fikk for kort tid på egne ben, og var preget av konflikter fra starten av. Jeg har likevel hatt mange store kunstopplevelser på Bankplassen.
– I ettertid er det for meg åpenbart at det var en tabbe å utelate kunstnerne fra innkjøpskomiteen, selv om det for mange framsto som et profesjonelt framskritt.
Et rom på Svalbard museum kalles kunsthall og benyttes til å vise Joan Jonas’ videofragmenter av arktiske landskap. Kan dette være svaret på Norges utfordringer i nordområdene?
Atopia flytter nå ut av sine lokaler på østkanten i Oslo. Fremtiden for det kunstnerdrevne film- og videosenteret er høyst usikker.
– Jeg fikk lyst til å forsøke å overføre energien til Danmark, sier Morten Jacobsen, som har laget utstilling med utgangspunkt i en Kunstkritikk-artikkel om kunstscenen i Oslo.
Utstillingen An Account of Discovery and Wonder på 1857 i Oslo kretser rundt fascinerende tingbiografier, for eksempel en neve pommes frites fra 1946.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.