Toril Johannessen – høstens sentrale norske kunstner – har alltid vært hjemmehørende i Bergen. Men nå dras hun bort. I sommer hadde hun sin første museumsutstilling på Trondheim Kunstmuseum. Den 17. september åpner den andre, på Museet for samtidskunst i Oslo, sammen med den danske kunstneren Tue Greenfort. Og om noen uker flytter hun sammen med sin partner Arne Skaug Olsen til Tromsø.
Dermed er en epoke slutt for den vitale kunstscenen som utgjør en betydningsfull del av bakgrunnen for den store, internasjonale satsingen Bergen Assembly, som arrangeres nå i september. «Uten kunstscenen ville Assembly stått i løse luften,» sier Johannessen, Skaug Olsen og Anne Szefer Karlsen til Morgenbladet Kunstkritikk. Og uten Johannessen, Skaug Olsen og Szefer Karlsen ville ikke kunstscenen i Bergen vært den samme, kan vi tilføye.
Men det å lage et gruppebilde med de tre og deres nærmeste kolleger viser seg å være en umulighet. «Scenen i Bergen er inkluderende. Vi kan ikke dra linjen mellom de som har vært tilknyttet Flaggfabrikken, Knipsu, Trykkeriet, Kunsthøgskolen, BEK (Bergen Senter for Elektronisk Kunst), Felt, Volt, Entrée, Hordaland Kunstsenter eller Kunsthallen. Vi må invitere dem alle,» sier de tre. Dermed ble formatet for gruppebildet sprengt, selv om det kun var omtrent halvparten av de inviterte som kunne komme. På den annen side, hva er vel meningen med en kunstscene om den ikke skulle sprenge grenser?
En versjon av denne artikkelen finnes i Morgenbladet Kunstkritikk nr. 3 2016.
